Arven etter Nansen
Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning er slagordet for dette store forskningsprosjektet av Arktis bestående av forskere og fagfolk fra ti samarbeidende institusjoner.
Se Arven etter Nansens hjemmeside
Barentshavet er under store endringer; isen smelter og det isfrie arktiske havet øker i omfang. Et stadig varmere klima og forurensning påvirker det levende økosystemet i havet, men det er mye vi fortsatt ikke vet. Barentshavet er under press fra næringsaktører innen fiskeri, skipsfart, olje og gass og turisme. For at vi skal kunne forvalte områdene på en riktig måte, må vi øke forståelsen av naturlig og menneskelig påvirkning i Arktis.
Mål
Arven etter Nansen har som mål at det norske polarforskningsmiljøet sammen skaper en mer helhetlig forståelse av et arktisk øko- og klimasystem i endring.
Gjennom dette skal prosjektet sikre
- at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis
- økt kunnskap om naturressurser og det marine miljøet nord for dagens iskant samt å danne grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet
- avdekke de viktigste mennesklige påvirkningene på det marine miljøet, forstå de fysiske og biologiske drivmekanismene for et økosystem i stadig endring
- optimalisere bruk av ny fremvoksende teknologi, logistisk kapasitet og forskerrekruttering i tett samarbeid med bruker-, interessegrupper og myndigheter
- utforske og å utnytte de prognostiske mekanismene som styrer vær, klima og økosystem i Barentshavet for forbedret varsling og kunnskap om usikkerheter
- nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser - inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere
Kunnskapshull prosjektet skal utforske
- Naturlig påvirkning: Klima, havsirkulasjon og den tilhørende dynamikken mellom vannmassene er styrende for økosystemet i Barentshavet. For å forstå og forutsi endring knyttet til menneskelig påvirkning, må vi forstå og kjenne den naturlige tilstanden endringer skjer i forhold til.
- Menneskelig påvirkning: CO₂ forårsaker havforsurning. Miljøgifter, fiske og effekter av forurensning påvirker økosystemet i havet. Omfanget av menneskelig påvirkning skal studeres gjennom eksperimenter over kort tid og lang tid.
- Det levende Barentshavet: Forståelsen av sammenhenger mellom fysiske og biologiske produksjonsprosesser gjennom hele året er manglende. Bedre kunnskap om populasjonsstruktur, dynamikk og næringsøkologi for høyere trofiske nivåer er nødvendig for å forutsi hvordan endringer i klima vil påvirke samspillet mellom arter i økosystemet.
- Metodikk for forvaltning: Forandringer i Barentshavet har blitt koblet til det globale klimasystemet. Spesielt hvordan isdekket påvirker det nordeuropeiske vinterklimaet og mekanismene for dette er lite forstått.
Nasjonalt samarbeid
De ti deltakende institusjonene i prosjektet har ulike mandater og oppgaver. De fire universitetene UiO, UiB, NTNU og UiT har alle utdanning og forskning over et vidt spekter som sitt mandat. UNIS er universitetenes forlengede arm på Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt representerer statlige forvaltningsorganer med nasjonalt ansvar for de Arktiske områdene, marine ressurser og sikring av liv og verdier knyttet til vær og klima.
Forskningsstiftelsen NERSC er knyttet til Universitetet i Bergen, og utfører forskning på det fysiske miljøet til støtte for bærbar forvalting. Akvaplan-niva er en privat forskningsinstitusjon som integrerer forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon for å sikre verdiskapning og sikker miljømessig drift for bedrifter, myndigheter og andre kunder på verdensbasis.