Nytteverdien av sesongvarsel
Interessen for været og hvordan været blir er stor her i landet. Vi har i uminnelige tider sett etter tegn i naturen som kan fortelle oss noe om hvordan været blir. Det gjelder været på kort sikt, så vel som på lang sikt. Vi undres om vi får en kald vinter? Eller hva kan vi vente oss av vær den kommende sommeren?
Utviklingen av moderne værvarsling har gitt oss bedre forståelse for hva som kan og hva som ikke kan varsles. Dagens værvarsler er relativt presise for de nærmeste dagene, men i sesongvarsling er presisjonen fortsatt begrenset. Vanlige værvarsler får man for sitt sted, og time-for-time. Sesongvarslene gjelder for en hel landsdel, og for 3 måneder sammenslått. For eksempel kan vi si at det blir 30 grader klokken 12 i Oslo i morgen, mens vi i sesongvarselet vil si at det er større sannsynlighet enn normalt for at sommeren blir varm.
Gode og presise varsler er et ønske også i sesongvarsling - og en langsiktig målsetting i det meteorologfaglige miljø. Den begrensede informasjonen som ligger i denne varslingen per i dag, kan likevel ha en potensiell nytteverdi for flere samfunnssektorer; Det kan for noen være bedre å vite litt enn ingenting.
Sektorer som kan ha nytte av sesongvarsler
Eksempler på sektorer som potensielt kan ha slik nytte er landbruket, kraftprodusenter, reiselivsnæringen og beredskapsaktører i samfunnet. Felles for disse er at de har behov for å planlegge på lang sikt, og at risikovurdering er en naturlig og integrert del av virksomheten.
For eksempel kan høy sannsynlighet for hetebølge på kontinentet den kommende sommeren føre til at mange legger sine ferier til andre områder. For reiselivsnæringen kan det være et potensial for ekstra profitt å ta dette med i sin planlegging for sesongen. Andre forhold som økonomi og politisk uro spiller også inn og må selvfølgelig tas med i vurderingen.
For privatpersoner kan sesongvarsling også være av interesse. Ikke bare for å stille vår nærmest naturgitte nysgjerrighet for hvordan været blir langt frem i tid, men også for å legge planer for våre aktiviteter og disposisjoner fremover. Hvis for eksempel sannsynligheten for en kald vinter er høyere enn normalt, kan det være fornuftig å bestille litt flere vedsekker om høsten enn vi vanligvis gjør. Dette gjør at vi kan unngå faren for vedmangel og høye vedpriser på senvinteren.
Videreutvikling
Det arbeides hele tiden med å øke forståelsen av værsystemene og våre muligheter til å øke kvaliteten i sesongvarslene slik at vi etter hvert vil redusere gapet mellom hva som er ønskelig og hva vi faktisk kan levere av varsler så langt frem i tid.
Kunstig intelligens er på vei inn i værvarslingen. Tradisjonell metode består i så nøyaktig som mulig å finne hvordan tilstanden til havet og atmosfæren er akkurat nå, og ved hjelp av komplekse ligninger beregne hvordan tilstanden vil utvikle seg fremover. Kunstig intelligens er en metode som lærer av tidligere års værmønstre og bruker dette til å lage varsler. Nylige studier tyder på at bruk av kunstig intelligens kan øke kvaliteten i sesongvarselene.
Det ligger også et nyttepotensial i å finne måter å tilrettelegge varslene slik at bruksverdien kan optimaliseres. I dette arbeidet er tilbakemeldinger fra brukere av varselet av stor verdi. Vi er derfor takknemlige for tilbakemeldinger av alle slag. Tilbakemeldinger kan gis her. (Lenke til tilbakemeldingsskjemaet må legges inn.)