Mer om sesongvarsling

Forskjellen mellom sesongvarsling og tradisjonell værvarsling

Tradisjonelle værvarsler er detaljerte varsler opptil 21 dager frem slik vi kjenner det fra Yr. De sier noe om hvordan været ventes å bli de nærmeste timene og dagene for et gitt sted. Usikkerheten i varslene er typisk minst de første dagene og øker gradvis utover i 21-dagersperioden.

Sesongvarsler er varsler for den kommende 3-månedersperioden eller sesongen. Siden været er ganske omskiftelig og kaotisk, kan vi ikke lage like detaljrike varsler så langt frem i tid som vi kan i tradisjonell varsling. Som vi alle har erfart, kan lavtrykk og regn den ene dagen, etterfølges av høytrykk og pent vær den neste, før det kanskje er tilbake til lavtrykk og regn igjen den tredje. Hvilke dager det blir høytrykk med tørt vær og hvilke det blir lavtrykk med nedbør, kan vi ikke varsle så langt frem i tid. Vi må begrense oss til å si noe om muligheten for en våtere/tørrere og en mildere/kaldere sesong er forskjellig fra det som er normalt eller gjennomsnittlig vær. Det viser seg at det kan vi som regel bare si noe om når vi betrakter hele 3-månedersperioden under ett. Endringer på kortere tidsskala er tilgjengelig i 21-dagersvarslet og de øvrige tradisjonelle korttidsvarslene etter hvert som dagene man ønsker å vite mer om kommer nærmere i tid.

En tanke bak sesongvarslingen er at havet og bakken (f.eks fuktighet eller snødekke), som gjerne endrer seg langsommere enn atmosfæren, har en innvirkning på været som varer over litt lengre tid enn de enkelte værsystemene. På den måten kan havet eller bakken favorisere for eksempel høytrykk eller lavtrykk, som siden setter sitt preg på værforholdene i en tremåneders periode. 

Sesongvarsler presenteres derfor i en annen form. I sesongvarsling sier vi hvor sannsynlig det er at kommende 3-månedersperiode vil avvike fra det som er normalt,  eller gjennomsnittlig vær, for denne perioden av året. Dette vil variere over tid. Det som er gjennomsnittlig vær i dag er ikke det samme som det som var gjennomsnittlig vær for f.eks. 20 år siden. Som kjent har global oppvarming ført til at gjennomsnittstemperaturen har økt de siste årene og nedbørsmønstrene har også endret seg noe. Verdens meteorologiorganisasjon ( WMO) har besluttet at når vi skal si noe om hvordan været - for eksempel temperatur og nedbør - varierer i forhold til det som er normalt, vil det si å sammenligne med en 30-års periode. De fleste værvarslingssenter bruker perioden 1993-2016 som referanseperiode for sine sesongvarsler. Det har vi også valgt å gjøre i vårt varsel. Forskjellen mellom denne og den standardiserte 30-årsnormalen 1991-2020, som brukes i forbindelse med andre værvarsel, er relativt liten og betyr lite i denne sammenheng. Mer informasjon om normalperioder finnes her.

Sesongvarslene gjelder også bare for store områder. På denne tidsskalaen har vi for eksempel  ikke grunnlag for å lage forskjellige varsler for Østerdalen og Telemark. Vi utarbeider derfor bare ett varsel gyldig for hele Sør-Norge og ett for Nord-Norge. Varslene oppdateres omkring den 15. hver måned.

Utforming av sesongvarslene

Sesongvarsler presenteres ofte som sannsynligheten for temperatur og nedbør under, omkring eller over normalen. Disse 3 kategoriene er definert ut fra normalperioden 1991-2020. Hvis vi ikke har et sesongvarsel, men bare bruker klimaet fra denne normalperioden som referanse, gir dette følgelig samme sannsynlighet (33,3 %) for hver av de 3 kategoriene for kommende sesong. Et sesongvarsel sier oss i hvilken grad sannsynligheten for de tre utfallene er forskjellig fra 33,3 %. Vi ser på et eksempel for å klargjøre dette:

For eksempel kan et varsel gi 55% sannsynlighet for at kommende sesong blir våtere enn normalt, 30% for at det blir nedbør omkring normalen og 15% sannsynlighet for tørrere enn normalt. Det innebærer at muligheten for en våt sesong er høyere enn det som er normalt. Sannsynligheten for en tørr sesong er redusert i forhold til normalen, mens sannsynligheten for normal nedbørmengde er omtrent som normalt i dette eksemplet. 

I figurene i sesongvarslet vises disse 3 alternativene for nedbør og temperatur for hver av landsdelene Sør-Norge og Nord-Norge. Det utfallet som har størst sannsynlighet vises i de store figurene, de andre alternativene i de små.

Sesongvarslet vi utsteder består også av værkart som strekker seg fra Spitsbergen i nord til Middelhavet i sør. Disse viser den kategorien som har høyest sannsynlighet for de tre parametrene nedbør, temperatur og lufttrykk. Kartene er supplert med meteorologens utfyllende kommentarer om værsituasjonen.

Tolkning av sesongvarslene

Hva innebærer egentlig disse sannsynlighetsprognosene og hvordan skal vi forstå dem? 

Vi kan se på eksemplet ovenfor. Her sier sesongvarslet som nevnt at det mest sannsynlig blir en våt sesong. Nedbør er gjerne forbundet med lavtrykksaktivitet. Dette innebærer ikke at det blir lavtrykk med nedbør alle dagene i hele 3-månedersperioden. Det innebærer at det forventes mer innslag av denne værtypen enn det som er normalt for perioden. Det kan også innebære et potensial for kraftigere nedbørsepisoder enn normalt.

Tilsvarende gjelder for temperatur. Hvis et sesongvarsel for eksempel gir forhøyet sannsynlighet for en varm sommersesong, betyr det at det forventes mer innslag av høytrykksdominerte varme dager enn i en normal sommersesong. Det innebærer også at det kan bli kjølige perioder, men at disse forventes å opptre i mindre grad enn normalt.

Når vi beregner sannsynligheten for et utfall, kan det være lett å glemme at det som har lav sannsynlighet også kan inntreffe. Går vi tilbake til nedbøreksemplet ovenfor er det 55% sannsynlighet for en våt sesong, men det er også verdt å merke seg at det er 45% sannsynlighet for nedbør omkring eller under normalen.

Alt dette innebærer at det kan være en utfordring å forholde seg til denne formen for varsling. Hvordan varslene kan brukes og hva som er kvaliteten, er nærmere beskrevet i kapitlene “Nytteverdien av et sesongvarsel” og “Kvaliteten i prognosene”.