Spørsmål og svar

Hvordan er det mulig å varsle været så langt frem i tid?

Det som gjør dette mulig, er at noen globale vær- og havfenomener varierer svært sakte og er derfor forutsigbare relativt langt fremover i tid. Disse fenomenene kalles klimadrivere. De gir ikke et nøyaktig svar på hvordan været blir, men hvor sannsynlig det er for at en værtype vil inntreffe. Varsling så langt frem blir derfor det vi kaller sannsynlighetsvarsling. Klimadriverne påvirker været spesielt i det området der de oppstår. Men noen av dem kan også ha innvirkning på været i andre deler av verden, dette kalles fjernkobling. I våre områder er denne fjernkoblingen svak, samtidig som at værsystemene her er ganske kaotiske. Derfor er sesongvarsling i våre områder svært usikker. Dette er nærmere beskrevet under Mer om sesongvarsling

Hvor sikkert er dette varslet?

Generelt gjelder at et varsel med høy sannsynlighet for et bestemt utfall, er sikrere enn et varsel der sannsynligheten for forskjellige utfall er mer lik. Som regel er det høyere treffsikkerhet i temperaturvarslene enn i nedbørvarslene. Det er det også denne gangen slik det fremgår av figurene.

Blir det samme været i alle 3 månedene?

Været i våre områder varierer mye. Sesongvarslet viser gjennomsnittsværet i 3-månedsperioden og hvordan det avviker fra det normale gjennomsnittsværet. Når vi for eksempel sier at det er 65% sannsynlighet for en varm sesong, betyr det ofte at det blir flere varme og færre kjølige dager enn det pleier å være i en sesong. Mao kjølige dager vil trolig ikke utebli likevel.

Hva er faren for hetebølge i sommer?

Høy sannsynlighet for en varm sesong innebærer også at sannsynligheten for hetebølge er høyere enn vanlig. Vi kan således ikke utelukke at det skjer her i landet, men faren er større på kontinentet, og særlig i den østlige delen av Middelhavet. Faren er også størst i siste del av denne varslingsperioden.