Spørsmål og svar

Hvordan er det mulig å varsle været så langt frem i tid?

Det som gjør dette mulig, er at noen globale vær- og havfenomener varierer svært sakte og er derfor forutsigbare relativt langt fremover i tid. Disse fenomenene kalles klimadrivere. De gir ikke et nøyaktig svar på hvordan været blir, men hvor sannsynlig det er for at en værtype vil inntreffe. Varsling så langt frem blir derfor det vi kaller sannsynlighetsvarsling. Klimadriverne påvirker været spesielt i det området der de oppstår. Men noen av dem kan også ha innvirkning på været i andre deler av verden, dette kalles fjernkobling. I våre områder er denne fjernkoblingen svak, samtidig som at værsystemene her er ganske kaotiske. Derfor er sesongvarsling i våre områder svært usikker. Dette er nærmere beskrevet under Mer om sesongvarsling

Hvor sikkert er dette varslet?

Generelt gjelder at et varsel med høy sannsynlighet for et bestemt utfall er sikrere enn et varsel der sannsynligheten for forskjellige utfall er mer lik. Som regel er det høyere treffsikkerhet i temperaturvarslene enn i nedbørvarslene. 

Hvordan påvirker El Niño været i Norge?

Det er ventet en kraftig utvikling av El Niño utover høsten. Effekten av El Niño er størst i tropene og områdene rundt Stillehavet. I våre områder er effekten liten, men den kan påvirke været i vintersesongen. Kraftig El Niño øker sannsynligheten for at første del av vinteren blir mild og siste del kald. Man kan lese om El Niño under Mer om sesongvarsling.

Hva mener dere med normalt?

Med “normalt” mener vi middeltemperaturen i den aktuelle 3-måndersperioden årene 1993 til 2016. 

Hvorfor er det nesten alltid høy sannsynlighet for høye temperaturer?

Den globale klimatrenden med en stadig varmere atmosfære, innebærer at den klimanormalen vi bruker, ikke lenger er representativ for det været vi har i dag. Klimanormalen er beregnet for perioden 1993 til 2016. Sannsynligheten for at vi får temperaturer over det som er normalen for denne perioden blir derfor nesten alltid høy.