Spørsmål og svar

Hvordan er det mulig å varsle været så langt frem i tid?

Det som gjør dette mulig, er at noen globale vær- og havfenomener varierer svært sakte og er derfor forutsigbare relativt langt fremover i tid. Disse fenomenene kalles klimadrivere. De gir ikke et nøyaktig svar på hvordan været blir, men hvor sannsynlig det er for at en værtype vil inntreffe. Varsling så langt frem blir derfor det vi kaller sannsynlighetsvarsling. Klimadriverne påvirker været spesielt i det området der de oppstår. Men noen av dem kan også ha innvirkning på været i andre deler av verden, dette kalles fjernkobling. I våre områder er denne fjernkoblingen svak, samtidig som at værsystemene her er ganske kaotiske. Derfor er sesongvarsling i våre områder svært usikker. Dette er nærmere beskrevet under Mer om sesongvarsling

Hvor sikkert er dette varslet?

Generelt gjelder at et varsel med høy sannsynlighet for et bestemt utfall, er sikrere enn et varsel der sannsynligheten for forskjellige utfall er mer lik. Som regel er det høyere treffsikkerhet i temperaturvarslene enn i nedbørvarslene. Det er det også denne gangen slik det fremgår av figurene. 

Kan egentlig sesongvarselet si noe om hvilket vær vi kan få i sommer?

Mange som ser sesongvarselet spør oss om vi kan varsle sommerværet eller om vi kan si noe om hvilket vær som er ventet i deler av sesongen. Det kan vi ikke, vi kan ikke varsle været eller enkelthendelser. Sesongvarselet gir et bilde av temperaturen, nedbøren og bakktrykket for sesongen, og av hvordan sesongen blir i gjennomsnitt. Sesongenvarslingen tar ikke med seg variasjoner i kjøligere eller varmere perioder, men ser pågjennomsnittet. Prognosene viser da hva som er det forventede gjennomsnittet for temperatur, nedbør og bakktrykk i en tremånedsperiode.  Klimadriverne kan si noe om hvordan været kan bli i perioder, men ikke hvor eller når det vil forekomme. Nedbør er gjerne forbundet med lavtrykksaktivitet. Dersom det er forhøyet sannsynlighet for mer nedbør enn normalt, så innebærer det ikke at det blir lavtrykk med nedbør alle dagene i hele 3-månedersperioden. Det innebærer at det forventes mer innslag av denne værtypen enn det som er normalt for perioden. Dette er nærmere beskrevet under Mer om sesongvarsling.

Hva mener dere med normalt?

“Normalt” er hentet fra klimanormalen eller gjennomsnittet for 3-måndersperioden vi ser på mellom 1993-2016. Sesongvarselet viser til om den kommende 3-månedersperioden ligger over eller under denne klimanormalen.

Hvorfor er det vanskeligere å si noe om sommersesongen fremfor vintersesongen i Norge?

Sommerværet i Norge er preget av mer konvektivt vær, som regnbyger, som har kortere varslingshorisont. Lavtrykkene vi får om sommeren er og generelt svakere enn om vinteren. Modellprognosene vil ikke fange opp daglige variasjoner som bygevær da de er kortvarige og lokale, men de kan for eksempel si noe om det er forventet høyere eller lavere lavtrykksaktivitet. Om sommeren er klimadriverne som har størst påvirkning på været i Norge svake. Dette er for eksempel polarvirvelen i stratosfæren, som er vinden i høyden. Denne er svakere om sommeren på grunn av mindre temperaturforskjell mellom polområdene i nord og ekvator. Andre klimadrivere som El Niño har påvirkninger på været globalt, men det er mindre merkbart på været i Norge om sommeren. Les mer om klimadriverne her.