Spørsmål og svar

Hvordan er det mulig å varsle været så langt frem i tid?

Det som gjør dette mulig, er at noen globale vær- og havfenomener varierer svært sakte og er derfor forutsigbare relativt langt fremover i tid. Disse fenomenene kalles klimadrivere. De gir ikke et nøyaktig svar på hvordan været blir, men hvor sannsynlig det er for at en værtype vil inntreffe. Varsling så langt frem blir derfor det vi kaller sannsynlighetsvarsling. Klimadriverne påvirker været spesielt i det området der de oppstår. Men noen av dem kan også ha innvirkning på været i andre deler av verden, dette kalles fjernkobling. I våre områder er denne fjernkoblingen svak, samtidig som at værsystemene her er ganske kaotiske. Derfor er sesongvarsling i våre områder svært usikker. Dette er nærmere beskrevet under Mer om sesongvarsling

Hvor sikkert er dette varslet?

Generelt gjelder at et varsel med høy sannsynlighet for et bestemt utfall er sikrere enn et varsel der sannsynligheten for forskjellige utfall er mer lik. Som regel er det høyere treffsikkerhet i temperaturvarslene enn i nedbørvarslene. 

Når kommer snøen?

Senhøsten og vinteren ser ut til å ha med mer lavtrykksdominert vær fra sørvest, som ofte tar med våte og milde luftmasser til våre områder. Dette betyr ikke at det ikke kan komme kalde perioder hvor det kan komme snø, men mye tyder på at sesongen som helhet kan bli mildere enn normalt. El Niño øker sannsynligheten for en mild forvinter og en kald midt-og senvinter. 

Blir det en hvit jul?

Sannsynligheten for snø på julaften har blitt lavere for store deler av landet. Det er Sør- og Østlandet som har opplevd de største endringene, og mellom de to normalperiodene (1961-1990 og 1991-2020) har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med 1,7 grader. Vi ser en forhøyet sannsynlighet for en mild start på vinteren, men man skal ikke se bort fra at det kan forekomme kaldere perioder som kan gi snø.

Kommer det en lengre kuldeperiode i vinter?

For å se på om det kan komme lengre kuldeperioder ser vi ofte på polarvirvelen. Når polarvirvelen svekkes eller blir  østlig øker sjansen for stratosfærisk oppvarming. Ved stratosfærisk oppvarming kan vi få lengre, stabile, kuldeperioder med tørr værtype. Prognosene viser til en svekkelse av polarvirvelen fra slutten av desember og gjennom hele januar. Sjansen for at den skal svekkes så mye at den går over i østlig retning er størst i januar, februar og starten av mars. Dette kan derfor bety at det er mulig med lengre kuldeperioder sent i denne sesongen.