Ingen nye temperaturrekorder i september
September ble den 14. varmeste og den 43. våteste vi har registrert. Siste dag i september opplevde Bergen sin varmeste dag i år.
Måneden endte 0,7 grader over normalen. Normalen er i denne sammenheng gjennomsnittstemperaturen i Norge i september i årene 1991–2020.
– For å kunne vite om værhendelser er normale eller unormale, holder det ikke å sammenligne med hvordan været var i fjor. Vi trenger å se på en lengre periode, forklarer Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Når gjennomsnittstemperaturen endte 0,7 grader over normalen vil det derfor si at temperaturen var nær gjennomsnittet av det vi forventer i september i dagens klima.
Les mer om hvorfor klimaforskere bruker normalperioder.
Ingen nye temperaturrekorder
Klassifikasjonene viser at september for det meste var “varm” eller “normal, mild”, med innslag av noen mindre områder med “normal, kjølig” til “svært varm”.
Når vi ser hele Norge under ett, endte september som den 14. varmeste vi har registrert i måleserien som går tilbake til 1901.
Det ble ikke satt noen rekorder for temperatur.
Bergen fikk den varmeste dagen i år helt i slutten av september
Makstemperaturen ved stasjonen Bergen-Florida endte på 26,2 grader den 30. september, og er dermed høyeste temperatur målt der i 2026. Dette ble også den høyeste maksimumstemperaturen som ble registrert i september i år i hele Norge.
– Høsten har blitt varmere. Det gjør at sannsynligheten for slike hendelser også har økt, sier Gangstø.
Norgesrekorden i september er 30,6 grader, som ble registrert på Etne II (Vestland) 5. september 2024.
Les mer om hvordan høstsesongen vil endre seg i fremtiden.
De varmeste stasjonene i september var:
- Færder Fyr (Færder, Vestfold) 15,0 grader (1,0 grad over normalen)
- Svenner Fyr (Larvik, Vestfold) 14,8 grader (1,1 grad over normalen)
- Strømtangen Fyr (Fredrikstad, Østfold) 14,7 grader (1,1 grad over normalen)
De kaldeste stasjonene i september var:
- Juvvasshøe (Lom, Innlandet) 1,4 grader (0,5 grad over normalen)*
- Spørteggbu (Luster, Vestland) 2,1 grader (0,5 grad over normalen)
- Gaustatoppen (Tinn, Telemark) 2,2 grader (1,0 grad over normalen)
*To andre stasjoner i nærheten, Juvflye Bh1 og Juvflye - Klimapark 2469, var også blant de tre kaldeste, men ble utelatt her fordi de er veldig nære Juvasshøe
Ekstremt vått på Finnmarksvidda
Nedbøren for landet sett under ett endte 10 prosent over normalen. Måneden er dermed den 43. våteste vi har registrert i måleserien som går tilbake til 1901.
På Finnmarksvidda ble september en ekstrem våt måned, med dobbelt så mye nedbør som normalt.
Det ble slått 17 rekorder for nedbør. Se hele rekordtabellen i månedsrapporten.
De våteste stasjonene var:
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 605,7 mm (75 prosent mer nedbør enn normalt)
- Brekke i Sogn (Gulen, Vestland) 537,7 mm (56 prosent mer nedbør enn normalt)
- Hundseid i Vikedal (Vindafjord, Rogaland) 508,4 mm (60 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var:
- Gol - Botnen (Gol, Buskerud) 19,4 mm (ingen normal ennå)
- Fagernes (Nord-Aurdal, Innlandet) 21,2 mm (62 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Gol - Stake (Gol, Buskerud) 21,5 mm (58 prosent mindre nedbør enn normalt)
Kontaktinformasjon for presse
Kommunikasjonsavdelingens pressevakt: 48 06 58 85 (betjent 8.00-15.45) eller kommunikasjon@met.no
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk Meteorologisk institutt over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.