Sommeren i Norge: – Så normal at den nesten er unormal
Temperaturen i sommer endte like over det som er normalt for dagens klima. Sesongen skiller seg dermed ut fra slik det har vært de siste årene i Norge – og fra sommeren i store deler av Europa.
– Sommerens høytrykk i Europa har sendt lavtrykkene til Norge, sier klimaforsker Ketil Tunheim.
Flere land opplevde fire eller fem perioder med hetebølger som varte lenge. Og det ble satt en rekke varmerekorder.
I Norge var det mye mildere, selv om vi målte to hetebølger og temperaturer over 34 grader i noen deler av landet. Det var uvanlig varmt på Svalbard i juni.
– Når Europa har et stabilt høytrykk, særlig over Sentral- eller Sør-Europa, blir vestavindsbeltet og jetstrømmen ofte presset nordover som gir mange lavtrykk for våre områder, forklarer Tunheim.
Les også: “Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg”
– Dette ga oss en sommer som var kjøligere enn vi er vant til fra de siste årene. De tre siste somrene er alle på topp 10-lista over varmeste somre vi har målt, og den siste noenlunde normale norske sommeren var i 2016.
Bare åtte sommerdager i Tromsø
Selv om sommeren i Norge i snitt er den kjøligste siden 2017, er det store variasjoner.
– Det har vært store regionale forskjeller. Noen fylker var kalde og våte, mens andre var varme og tørre, sier klimaforsker på Meteorologisk institutt, Ketil Tunheim.
Trondheim fikk 15 sommerdager, men ingen høysommerdager i hele sommer. Høysommerdag i Norge er en dag der maksimumstemperaturen er 25 grader eller mer.
– Bergen fikk sin varmeste dag så seint som 26. august med 26 grader, men det var heller unntaket den måneden. I sum fikk de 24 sommerdager gjennom sommeren.
Tromsø endte i år på skarve 9 sommerdager og 1 høysommerdag.
– Det er lite sammenlignet med tidligere år. De siste ti sommersesongene har Tromsø fått over 17 sommerdager i gjennomsnitt. Vi må tilbake til 2012 for å finne færre sommerdager, den gang ble det bare to.
Varmest i Drammen
Det er det sentrale Østlandet som har hatt den varmeste og tørreste sommeren i år. Drammen fikk flest høysommerdager med 32 totalt, tett fulgt av Gulsvik med 28.
– Deler av landet har hatt en veldig grei sommer, med flere dager over 30 grader, skyfritt og milde netter. Den kjøligere sommeren som flere har opplevd langs kysten, er egentlig nærmere det som er vanlig i Norge. Men regnet delte landet enda mer tydelig og de kjøligste områdene var også blant de våteste.
To hetebølger i Norge
Norsk hetebølge defineres som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 grader eller høyere.
Mens temperaturen i Midt- og Nord-Norge minnet mer om høst og vår enn sommer i juli, fikk deler av Sør-Norge en hetebølge midt i måneden.
– Vi var tross alt heldige med juli måned, og fikk ikke den intense varmen som de hadde lenger sør i Europa, sier Tunheim.
En 5 dagers hetebølge ble målt i juni i Kongsberg og Nelaug.
– I juli var det en større hetebølge som varte i 9 dager flere steder på Østlandet, og også på Vestlandet ble det målt hetebølger noen dager denne måneden.
Mange stasjoner på Svalbard satte temperaturrekord i juni
Etter en varm avslutning, så ble juni varmeste måned noensinne målt for flere stasjoner på Svalbard, og Jan Mayen slo sin rekord fra 1930.
– Det er dessverre ikke overraskende at det slås temperaturrekorder på Svalbard og Jan Mayen, siden det er i Arktis oppvarmingen skjer raskest, sier klimaforsker Tunheim.
På Svalbard lufthavn ble sommeren den 6. varmeste registrert, der 2024 fortsatt står som den varmeste.
Regnet var skjevt fordelt
Norge som helhet fikk litt mer regn enn normalt denne sommeren, og spesielt i juni regnet det mer enn normalt.
– Det er den 16. våteste sommersesongen i måleserien som går tilbake til 1901, sier Tunheim.
Mange opplevde at ferien “regnet bort”, men det var store regionale forskjeller denne sommeren. Noen steder regnet det nesten ikke, og det lå lenge ute varsel om skogbrannfare flere steder i Sør-Norge. I det gamle fylket Vest-Agder har det ikke vært så tørt siden 1997.
– I nedbør-region Sør-Vest-landet har det ikke vært så tørt i sommersesongen på 20 år.
Andre deler av landet fikk nesten 40 prosent mer nedbør enn normalt.
– Ja, sommeren ble våt flere steder i Vestland, Trøndelag og Nord-Norge.
– I det gamle fylket Sogn og Fjordane er sommersesongen den 4. våteste i serien som går tilbake til 1901, 40 prosent mer enn det som er normalt.
Få flere detaljer i rapporten om sommersesongen her.
August var litt kaldere enn normalt
Også august ble en måned med kontraster.
– I hvert fall når det gjelder nedbør, sier Tunheim.
– For landet sett under ett så endte temperaturen i august litt under det som er normalt for dagens klima. Det er heller ingen fylker som utpeker seg som spesielt varme eller kalde, den var jevnt over midt på treet kjølig.
Hovlandsdal fikk mest regn
Det har vært varierende mengder regn som har falt over landet. Flest millimeter fikk stasjonen Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) med 446,8 mm, som er 87 prosent mer nedbør enn normalt. Tørrest var det ved Pasvik-Svanvik (Sør-Varanger, Finnmark) hvor det kom 14,2 mm som er 79 prosent mindre nedbør enn normalt.
Kontaktinformasjon for presse
Kommunikasjonsavdelingens pressevakt: 48 06 58 85 (betjent 8.00-15.45) eller kommunikasjon@met.no
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk Meteorologisk institutt over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.