snøfri vinter
Om nordmenn blir født med ski på beina også i fremtiden er usikkert. Det blir iallfall dårligere skiføre i stadig større deler av landet. Foto: Pixabay

Klimastatus 2020: Klimaendringene krymper vinteren

- Vinteren har blitt kortere de siste 30 årene, og den vil fortsette å krympe. I 2050 vil mer enn én million nordmenn bo i områder med mindre enn én vintermåned, 

Det sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

7. januar gikk Klimastatus 2020 av stabelen, og her er noen av høydepunktene fra arrangementet.

Se videoopptak fra arrangementet

Færre vinterdager

Eksemplene på at vinteren blir kortere er flere. Februar 2019 var 3,5 grader over normalen, og det ble satt fem fylkesrekorder for høyeste månedstemperatur. Vi ser også stadig færre vinterdager, definert som dager med temperaturer under null grader. Flere steder i landet har mistet én måned med vinter de siste 30 årene, sammenliknet med de foregående 30 årene. Oslo har mistet 21 vinterdager, Tromsø har mistet 17, Bergen 7 og Trondheim har mistet 15 vinterdager.

- Langs hele kysten får vi stadig flere år helt uten vinterdager, og mot slutten av århundret vil den kunne forsvinne helt dersom dagens utslippsnivå av klimagasser fortsetter, sier Skaland.

Prognosene viser at Trondheim vil få omkring 50 vinterdager i 2050, mot 67 i dag. Tromsø vil få om lag 80 dager mot 120 i dag, mens Oslo går fra 76 i dag til 50 dager i 2050. Bergen går fra 25 dager i dag til 10-15 dager i 2050.

Mildere vær, mer risiko

Naturlig nok blir skisesongen stadig kortere, men endringene får også andre konsekvenser. Vekslingen mellom mildvær, regn og frost gir utfordringer for både plante- og dyreliv, og økt risiko for både skred og flom. Mer holke gir vanskeligere kjøreforhold.

bente
Statsmeteorolog Bente Wahl presenterte oppsummerte væråret 2019. Foto: Anna Kathinka Dalland Evans

Væråret 2019: Varmt, vått og variert

Selv om 2019 ikke var et ekstremt værår, ble det mange rekorder både for nedbør og temperatur. April hadde en gjennomsnittstemperatur 3,3 grader over normalen, og ble den nest tørreste og nest varmeste registrert i Norge. Mai ble den fjerde våteste måneden noen gang målt, med 175 % av den normale nedbørsmengden for denne måneden.

Juli var en kontrastfylt måned med hele ni fylkesrekorder, hvorav fem av disse var for kaldeste temperatur målt i fylket, og fire av disse var for varmeste temperatur noen gang målt. Norgesrekorden for høyeste temperatur ble også tangert, med hele 35 grader i Mosjøen. 28. juli var det tropenatt i Sømna i Nordland, ikke på noe tidspunkt i løpet av natten sank temperaturen under 26,1 grader. Det er den varmeste tropenatten noen gang målt i Norge.

I Oslo ble hetebølgen i slutten av juli avløst av lyn og torden da temperaturen sank fra 30 grader på ettermiddagen til 13 grader dagen etter. Det ble også satt rekord for styrtregn, med 21 millimeter nedbør på ti minutter. 2019 ble i Oslo det fjerde våteste året noen gang målt. Samtidig ble det målt 42 rekorder for laveste månedsnedbør på Vestlandet. To stasjoner på Vestlandet fikk kun mellom 75 til 85 prosent av den normale årsnedbøren. 

Væråret 2019 i tall

Vinteren forsvinner på Svalbard

Svalbard er det stedet der klimaendringene skjer raskest. Størst er oppvarmingen på vinterstid, ettersom det har blitt betydelig mindre vinteris på fjordene og havområdene rundt øya. Kalde vinterdager er redusert betydelig, definert som dager med temperatur under minus ti grader. Mens det i 1910 var 150 slike dager i 1910, er det i dag i snitt 50 vinterdager. 

En konsekvens av oppvarmingen er at isen flytter seg opp på land. Tundraen dekkes av is, og gir utfordringer både for dyreliv og for ferdsel i området. Andelen av nedbøren som kommer som snø går også ned.

Hvordan har været vært hos deg?

Klimaforsker Helga Therese Tillay Tajet presenterte Meteorologisk institutts nye portal for klimadata Seklima. Her kan hvem som helst hente ut klimastatistikk med utgangspunkt i sted, tidsrom eller værtype. Du kan med andre ord finne ut nøyaktig hvordan været var der du bor på en gitt dato.

 

Metoden bak tallene

Det finnes ulike metoder for å beregne antall vinterdager. Den offisielle metoden er å først beregne døgnnormaler (gjennomsnitt for hver dag i normalperioden) som en glattet kurve gjennom måneden og deretter telle antall dager med middeltemperatur under null grader blant disse estimerte døgnnormalene. Denne metoden gir det mest robuste tallet for vinterdager når man skal sammenligne to offisielle normalperioder.

En annen metode er å bruke målinger fra enkeltdagene i periodene som sammenlignes, når man teller antall dager med middeltemperatur under null. Dette vil gi litt større variasjoner i antall vinterdager hvert år enn når man bruker døgnnormalene som utgangspunkt. Samtidig vil denne metoden samsvare litt mer med det opplevde antallet vinterdager. De to metodene gir i de fleste tilfeller liten forskjell når man ser på selve endringen fra en periode til en annen. 

I denne saken har vi brukt målingene på enkeltdager i de to 30-årsperiodene 1961-1990 (offisiell normalperiode) og de siste 30 år når vi har beregnet antall vinterdager. Den nye offisielle normalperioden (1991-2020) blir lansert i 2021.