Kva vêret gjer er viktigare enn kva det er

I situasjonar med alvorlege værforhold er det viktig at alle aktuelle samfunnsaktørar veit kva dei har ansvar for og kva dei skal gjere. Å ha forbetra kjennskap til desse og varsle i tråd med opplevd konsekvens for brukarane, er noko av målet med det nye prosjektet “Konsekvensbasert varsling for samfunnet” (K2S). Meteorologisk institutt har arbeidd aktivt med konsekvensbasert varsling sidan 2018, då vi innførte farevarsel med faregradar i fargar og fokus på konsekvensar og råd i samband med faren. I samband med dette har vi hatt dialog med brukarar og eigarar av infrastruktur om både tersklar og konsekvenssetningar. Det er dette vi skal bygge videre på i prosjektet.

– Det overordna målet er å gi samfunnet betre tilgang til konsekvensbaserte værvarsel, slik at beskyttande tiltak kan gjennomførast for å sikre liv og eigendom, seier prosjektleiar Ina Kindem.

Det viktigaste utkomet av prosjektet vil vere at både allmennheita og samfunnsaktørar skal få betre støtte i møte med farlege vêrforhold. Meteorologisk institutt har i dag samarbeid med mange beredskapsaktørar i samband med farevarsel på oransje og raudt nivå. Gjennom prosjektet ynskjer instituttet både å styrke eksisterande samarbeid og inngå nye, for eksempel med lokal beredskap.

– Meteorologisk skal vidareutvikle arbeidet med farevarsling og lære meir om konsekvensar, verknadar og handlingar knytte til alvorlege værforhold i ein lokal kontekst. Denne kunnskapen må også inkluderast i varslingskommunikasjonen slik at ulike delar av samfunnet kan dra nytte av den, seier Kindem.

Prosjektet har fem delmål:

• Kartlegge verknadane av alvorleg vær
• Forbetre brukarforståinga slik at mottakarane kan forstå varslinga, risikoen og at dei handlar når det er nødvendig
• Evaluere farevarsla
• Forbetre varslingsprosessen
• Lære av andre aktørar, for eksempel frå andre meteorologiske institutt i Europa

Inspirasjon frå Latvia og Island

Apropos lære av andre, har instituttet nyleg henta inspirasjon og kunnskap blant anna frå dei meteorologiske institutta på Island og i Latvia (LVGMC). Det skjedde på eit seminar på Island i starten av oktober.

– Vi vart svært imponerte over den enorme mengda ansvar og tunge arbeidsbyrde som meteorologane på Island hadde, frå luftfarts- og marinevarsel til vêrvarsling, noko som også kan sjåast på nettsidene deira (https://en.vedur.is/). Det var òg svært kjekt å besøkje vêrsalen og sjå korleis dei samarbeidde med kvarandre, sidan det òg var to personar i teamet som hadde ansvar for hydrologi og for jordskjelv og vulkanar, seier Solfrid Agersten som er prosjekteigar for K2S-prosjektet.

Dei tre institutta fann fleire tema som kan vere aktuelle å samarbeide om. Blant anna er ising på skip ei felles utfordring med Island. For Latvia og Noreg er kraftig regnvêr ei vitskapleg utfordring, og også ei utfordring for publikum å forstå, sidan det kan vere vanskeleg å forutsjå kvar kraftige byger og lyn treffer. På det området kunne det vere interessant å samarbeide meir.

– Dei tre landa er forskjellige, men mange ting er like, så det var svært fruktbart og interessant å diskutere utfordringane i varslingstenesta og korleis folk reagerer på varsla. Nokre kan bli redde for mange varsel samtidig, mens andre meiner at varselet ikkje vil bli ei utfordring for dei. På Island har dei problemet med nysgjerrige menneske som kjem nær ein vulkan, eller folk som køyrer gjennom stengde fjellvegar. Det var kjekt å finne ut at mange brukarar meiner at eit tidleg varsel med potensiale for å vere ekstremt er svært verdifullt. Dette er noko alle tre landa jobbar med, å dele informasjon om sannsynlegheit, seier Solfrid Agersten. 

På seminaret fekk ho eit djupare innblikk i ulike produkt som er laga for luftfart, sivilforsvaret og publikum. – Vi er glade for å sjå at vêrmodellane utviklar seg, og at rådgjevinga frå meteorologane skaper verdi for samfunnet og beredskapsaktørar, seier Agersten.

Prosjektet skal styrke konsekvensbaserte varslingstenester

Ekstremvêr er blant dei største truslane i framtida, som følge av klimaendringane. Omfanget av klimarelaterte skadar i Noreg har auka dei siste ti åra, og ekstrem nedbør står for halvparten av erstatningsutbetalingane. Likevel kritiserer ein rapport frå Riksrevisjonen myndigheitene for ikkje å ha implementert nødvendige tiltak for å sikre eksisterande bygningar og infrastruktur. Samtidig understrekar Verdas meteorologiorganisasjon (WMO) at vi treng eit betre system for tidleg varsling slik at relevante tiltak kan settast i verk så tidleg som mogleg. Prosjektet "Konsekvensbasert varsel for samfunnet" (K2S) svarar på denne oppmodinga og har som mål å styrke konsekvensbaserte varslingstenester frå Meteorologisk institutt (MET).

– WMO understrekar at prognosar for kva vêret vil vere ikkje lenger er nok. Konsekvensbasert varsling handlar om kva vêret vil gjere, og ikkje minst kva folk bør gjere. Dette er viktig for å sikre liv og levebrød, seier prosjektleiar Ina Kindem. 

Meteorologisk institutt har altså vore opptekne av konsekvensbasert varsling dei siste åra, blant anna gjennom prosjektet “En fare - lokal innsats” som er eit samarbeid med NRK og NVE. Dette har vore eit Stimulab-prosjekt, som er ei samanslutting av Digitaliseringsdirektoratet og DOGA, med mål om å stimulere til offentleg innovasjon frå brukarane sitt perspektiv. Prosjektet blir avslutta til nyttår og vil gi viktig innputt til K2S-prosjektet. K2S blir finansiert av Meteorologisk institutt. Det startar på nyåret og skal vare ut 2027. 

Kjelder: 

• Riksrevisjonens rapport: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-av-bebyggelse-og-infrastruktur/ 
• WMO guidelines on multi-hazard impact-based forecast and warning services: Part II – putting multi-hazards IBFWS into practice https://library.wmo.int/idurl/4/57739 
• WMO: Early warnings for all https://library.wmo.int/idurl/4/58209