Meteorologisk institutt deltar i nytt, stort Arktis-prosjekt
Et nytt stort samarbeidsprosjekt finansiert av EU skal utvikle et helhetlig system for overvåkning av miljø og klima i Arktis.
– Vår tids klimaendringer påvirker Arktis vesentlig. Et bedre integrert pan-Arktisk observasjonssystem vil gjøre det mulig å overvåke de store pågående endringene, levere bedre varslingsprodukter, og utvikle planer for å tilpasse samfunnet, forebygge negative effekter av ekstremhendelser, og sikre en bærekraftig utvikling i regionen, sier Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt, som leder arbeidet med å koordinere og videreutvikle selve observasjonssystemet.
Observasjonssystemet er den samlede mengden observasjoner og målinger som gjøres rutinemessig i luft, i hav, på land og fra satellitt. Disse dataene er nyttige for lokalbefolkningen i Arktis, forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter.
Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av observasjonssystemer i Arktis
Til sammen skal 35 partnere i 17 land jobbe for videre utbygging, bedre koordinering, og bredere bruk av observasjonsdata fra det heldekkende arktiske observasjonssystemet.
Fem forskningsinstitutter i Norge bistår i prosjektet, blant annet Meteorologisk institutt.
– Norge har en posisjon både geografisk og forskningshistorisk som gjør at vi kan spille en viktig rolle i utviklingen av framtidens observasjonssystem for hele Arktis. Det er derfor helt naturlig at mange norske institusjoner deltar tungt i prosjektet, sier Sundfjord.
Stort rom for forbedring
Selv om det er gjort betydelige framskritt med hensyn til koordinering av både nasjonale og internasjonale arktiske observasjonsnettverk de siste årene, er det fortsatt stort rom for forbedring.
– Det er spesielt behov for harmonisering og standardisering av hvordan observasjoner dokumenteres og tilgjengeliggjøres, slik at de effektivt kan integreres i beslutningsstøtteverktøy innenfor forvaltning, industri og forskning, sier Øystein Godøy ved Meteorologisk institutt.
Godøy leder arbeidet med å videreutvikle tilgang til data fra observasjonssystemet.
– Det kan fortsatt være vanskelig å få tilgang til datamaterialet som samles inn, og det er ikke alltid tilpasset brukernes verktøy og arbeidsprosesser, sier Godøy.
Kombinere observasjoner og modelldata
Det er også behov for bedre kunnskap om hvordan observasjoner og informasjon fra modellberegninger kan kombineres på en best mulig måte.
Harald Schyberg ved Meteorologisk institutt leder arbeidet med dette.
– Vi skal se på beregningsmodeller både for vær, hav, sjøis, permafrost og isbreer. Dette er modeller som brukes til å varsle vær og til å forstå klimatutviklingen bedre, sier Schyberg.
Kontaktpersoner:
Norsk Polarinstitutt: Arild Sundfjord (47304197 / arild.sundfjord@npolar.no)
Meteorologisk Institutt: Harald Schyberg (948 84 569 / harald.schyberg@met.no)