Meteorologisk institutt lar deg kombinere klima- og miljødata med andre data
Eller la oss si at du jobber i Miljødirektoratet og har mottatt en rapport om luftkvalitet i Oslo. Du skulle gjerne visst hvordan funnene i rapporten henger sammen med bosetting og økonomiske forhold. Da ville du trenge et grensesnitt for å koble sammen ulike typer data, og det er nettopp det Meteorologisk institutt (MET) ønsker å få til gjennom prosjektet.
S-ENDA-prosjektet startet opp i 2019, og skal i første omgang sammenkobles med det nasjonale nettstedet for kartdata og annen stedfestet informasjon i Norge (GeoNorge) innen 27. mai. Norsk institutt for naturforskning (NINA) bidrar med sine økologiske data, og målet er at flere samarbeidspartnere blant de norske miljøinstituttene skal bli med i prosjektet, som er finansiert av Klima- og miljødepartementet etter initiativ fra MET.
Dataene fra S-ENDA blir tilgjengelige via søkefeltet på https://www.geonorge.no.
– Målet er at for eksempel en byråkrat i statsforvaltningen enkelt skal kunne bygge videre på kunnskap fra miljøinstituttene og sette kunnskapen i en større sammenheng som er relevant for samfunnet og folk flest, forteller prosjektleder Morten Wergeland Hansen ved Meteorologisk institutt.
Han tror at en slik løsning både kan føre til reduserte utgifter og bidra til at kunnskap raskere kan omsettes i tiltak som gir resultater.
Verdiøkning av data
Forkortelsen S-ENDA står for “Satsing - ENhetlig DAtaforvaltning”, og målet er å samordne dynamiske geodata i Norge. Det vil si data som er relatert til vær, miljø og klima, som endres i tid og rom, og som dermed beskriver prosesser i naturen. Eksempler på dette kan være værobservasjoner, værvarsel og miljøgifter i vann, luft og hav. Det kan også handle om drift av torskeegg, om kjøreforhold på veier eller hvordan havisen øker og minker.
Dynamiske geodata gir viktige rammebetingelser for mange beslutningsprosesser og aktiviteter i samfunnet. En bedre koordinering av slike data, med økt mulighet for å sammenkoble dem på tvers av domener, vil gi stor nytteverdi, håper Morten Wergeland Hansen.
Mange offentlige virksomheter samler og forvalter viktige dynamiske geodata på vegne av samfunnet. Virksomhetene har ulike måter å håndtere dataene sine på. For brukerne betyr dette at det er vanskelig å finne ut hvilke data som er tilgjengelig og hvor de finnes. Å se hvordan data kan kobles og tilpasses egne behov kan også være krevende. I tillegg er data som blir innhentet til forskning og rapportering av miljøstatus i liten grad tilgjengelig, noe som for eksempel er en spesiell utfordring i nord- og havområder, forteller Wergeland Hansen.
S-ENDA skal altså på den ene siden gi mulighet for å bruke data som finnes i tjenesten, og på den andre siden legge til rette for at brukere kan sammenstille disse dataene med data fra andre databaser. Visjonen er at alle skal ha en enkel, sikker og stabil tilgang til dynamiske geodata, og “alle” betyr både profesjonelle brukere og allmennheten.
– Kan støtte opp under demokratiske verdier
Å få tilgang til og kunne spore datagrunnlaget for viktige beslutninger, er en annen nytteverdi av S-ENDA. Ta for eksempel plasseringen av “iskanten”. Oljedirektoratet antar at 65 prosent av de uoppdagede norske olje- og gassressursene befinner seg i Barentshavet. Behovet for oljeutvinning må imidlertid veies opp mot hensynet til sikkerhet, og til flora og dyreliv i de sårbare nordområdene. Stortinget har derfor bestemt at det ikke skal gjennomføres oljeleting eller utvinning nord for iskanten. Hvor iskanten går, er definert ut fra et informasjonsgrunnlag som blant annet er basert på ulike typer dynamiske geodata. Disse dataene er tilgjengelig idag, men det kan være utfordrende å etterprøve datagrunnlaget på grunn av manglende identifikatorer, mangel på felles terminologi i beskrivelsene av ulike typer data og uklar versjonskontroll. S-ENDA fokuserer på å samordne datahåndteringen for å støtte samfunnets behov for å kunne etterprøve beslutninger og spore datagrunnlaget for disse.
– Datasettene må indekseres i en søkbar katalog, og det må være mulig å lese hele eller deler av dem for å sjekke at for eksempel statistikken det henvises til i beslutningsdokumenter stemmer. Dermed ville systemet også kunne støtte opp om demokratiske verdier, sier Wergeland Hansen.
Maskingrensesnitt
S-ENDA vil først og fremst få de ulike systemene til å snakke sammen på et maskinelt nivå, og dette har Meteorologisk institutt lang erfaring med. Instituttet har en verdensledende rolle i å gi værvarsling til allmennheten og mottar hver dag omtrent 130 millioner spørringer etter gratis punktvarsler, som er varsler for et gitt geografisk sted. Nylig ble METs værdata godkjent som digitalt fellesgode av FN. Dette er de samme dataene som ligger til grunn for værtjenesten Yr.
Det er også et økende behov hos profesjonelle brukere å kunne hente inn datastrømmer direkte i sine beslutningsstøttesystemer, forteller Morten Wergeland Hansen.
Du kan lese mer om prosjektet på S-ENDAs nettsider.
Prosjektet varer ut 2022.