Nå kommer hetebølgene til Sør-Norge

En norsk hetebølge er fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 grader eller høyere. Ofte forbindes varmeperioder her til lands med hyggelige aktiviteter, sol og bading. Men varmen bringer også med seg en rekke utfordringer, som tørke, dårlige avlinger for bøndene og reduserte vannressurser. 

– Flere stasjoner i Sør-Norge vil sannsynligvis nå kriteriene for hetebølge både lørdag og søndag, sier statsmeteorolog Stine Sagen. 

En hetebølge kan forsterke en tørkehendelse, og tørke kan forsterke en hetebølge. Du husker kanskje tørkeåret 2018, som førte til både flere kritiske skogbranner og dårlige avlinger for bøndene? Målingene toppet seg da med hele 12 hetebølgeperioder. Kan vi oppleve noe lignende i år? 

Usikre prognoser for 2023

Prognosene for årets sommermåneder er fortsatt usikre. Forskere kan enda ikke med sikkerhet fastslå at vi får en repetisjon av 2018, selv om vi ser en lignende utvikling. 

Klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt har fulgt med på den nasjonale utviklingen og forteller at 2018 var både mye varmere og tørrere i snitt enn mai 2023. Men for regionen Østlandet var mai 2023 tørrere enn i 2018 på grunn av lite nedbør. 

– Per nå er Østlandet blitt tørt fordi det har vært lite nedbør og høye temperaturer den siste tiden. Det har i tillegg blitt tørt i Øst-Finnmark. Tørken har også begynt å spre seg utover andre regioner, som på Vestlandet, sier hun.

Tørkeåret 2018 var ikke tilfeldig

Temperaturene stiger raskere i Norge enn i resten av verden som følge av klimaendringene, med 1 grad økning i gjennomsnitt siden 1900. Les mer om økningen av antall hetebølger i Norge, og hvilke fylker som opplever flest tilfeller.

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, sier at situasjonen i 2018 ikke var tilfeldig. Norge venter hovedsakelig mer nedbør som en konsekvens av klimaendringene. Om sommeren er dette derimot ikke tilfellet alle steder, for eksempel i Sør-Norge. Høye temperaturer tørker opp jordsmonnet. Derfor kan vi også risikere mer tørke her til lands. 

Området rundt Oslofjorden er mest utsatt for hetebølger, men store deler av kysten har de siste tiårene registrert episoder for første gang. 

Benestad har gjort beregninger for fremtidig temperaturstatistikk basert på globale klimamodeller. Han forteller at vi får kalde, middels varme og varme sommere også i fremtiden. Forskjellen er at antall dager der temperaturen passerer 20 grader blir flere. Mellom juni og august er det 92 dager, og nærmere år 2100 vil en varm sommer typisk kunne bestige 20 grader alle disse dagene. Dette fører til større sannsynlighet for hyppigere hetebølgeepisoder. 

– På grunn av naturlige svingninger vil vi fremdeles ha sommere av den kjølige sorten. Det blir omtrent som en kald sommer i dag, sier Benestad. 

Forskjellige type tørke  

Langvarig tørke har betydelige samfunnsmessige konsekvenser. Reidun Gangstø forklarer at man skiller mellom tre forskjellige typer tørke, som alle gir ulike problemer:

• Meteorologisk tørke er fraværet av nedbør over tid. Da kan jordoverflaten tørke, og det kan oppstå skogbrannfare. 
• Jordbrukstørke skjer når det er så lite vann i jorda at planter påvirkes. 
• Hydrologisk tørke oppstår når tørken har blitt så alvorlig at det går utover vannreservoarer, grunnvannstand, elver og innsjøer.

Temperaturen var hovedårsaken til den ekstreme tørken i 2018, fordi det ga så høy fordampning som tørket jorden opp. I år er ikke grunnvannstanden like lav som i 2018, og vannlageret er generelt høyere. Men på Østlandet har det mange steder blitt tilsvarende lavt som på dagens dato i 2018. Selv om gradene ikke har vist seg like høye så langt i år, har situasjonen likevel rammet landbruksnæringen. 

– Tørken øker sannsynligheten for negative utslag på matproduksjonen gjennom mislykkede avlinger, lavere kvalitet, og økte kostnader for fôring og vanning, forklarer Gangstø.