Hetebølger

Hetebølge er et vanlig fenomen å ha farevarsler på i hele verden. Det eksisterer mange definisjoner av hva en hetebølge er. De fleste meteorologiske myndigheter i europeiske land har farevarsling av hetebølge, men med ulike terskler. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) oppfordrer til å basere farevarslene på konsekvenser, noe Meteorologisk institutt (MET) ønsker å følge opp. Det er ulik sårbarhet for hete i verden avhengig av hvordan klimaet er, hva folk på ulike steder er vant til og hvordan infrastrukturen er bygd opp i landet.

I Norge er det stor medieoppmerksomhet rundt varmeperioder og hetebølger. Dette er nok ofte fordi man forbinder dem med hyggelige aktiviteter som sol og bading. Hetebølger opptrer heller ikke så ofte. Samtidig kan de være plagsomme, spesielt for sårbare grupper. Ved klimaendringer vil temperaturen øke og vi vil oppleve flere hetebølger i hele verden, også i Norge.

Fra 1. juni 2022 startet MET en overvåking av hetebølger for å få erfaring med fenomenet i norske forhold.  I samarbeid med helsemyndighetene vil vi også undersøke hvilken effekt hete har i det norske samfunnet. 

Hva er en hetebølge? 

Årsaken til at det finnes flere forskjellige definisjoner av hetebølger er at temperaturer som oppleves som unormalt høye i ett område, kan være helt vanlige i et annet område. I tillegg eksisterer det ulike kriterier som brukes for å definere en hetebølge, inkludert minimum antall påfølgende varmedager, hvilken temperaturmåling som benyttes (for eksempel døgnmaksimum, døgnminimum eller døgngjennomsnitt), og om luftfuktighet skal inkluderes i beregningen.

Tidligere ved MET, har samme definisjon på hetebølge som blir brukt i Danmark vært benyttet (gjennomsnittet av tre-dagers maks temperatur over 28 grader).  Med denne som utgangspunkt ble det skrevet en rapport som viser klimatologisk og økning av antall hetebølger frem til i dag, se rapporten Hetebølger i Norge fra 1957-2019. En ulempe ved denne definisjonen er at den gir mange utslag, også tidlig om våren når folk ofte bare opplever temperaturen som varm og deilig.

Fra juni 2022 igangsatte MET en overvåking av hetebølger for å oppnå bedre innsikt i dette fenomenet i norske forhold. I samarbeid med helsemyndighetene gjennomfører vi også undersøkelser for å vurdere konsekvensene av høye temperaturer i det norske samfunnet. Som en del av dette initiativet inkluderte vi nattetemperaturen, det vil si minimumstemperaturen, i våre beregninger for å få en mer helhetlig vurdering av den totale "varmebelastningen" en person opplever. Vi har også utvidet varigheten av hetebølger fra tre til fem dager for å øke sjansen for at heten oppleves mer som et problem.

Definisjonen fra 2022 som brukte et gjennomsnitt av maksimum- og minimumtemperaturen over fem dager viste seg å være komplisert å formidle tydelig. Vi har derfor fra 2023 valgt å gå for en lettere definisjon for norsk hetebølge: fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 grader eller høyere. Da dette er et prøveprosjekt enda kan det senere komme justeringer på definisjonen. Se også om hetebølge i Store norske leksikon. 

Fra figuren som spenner seg fra forrige normalperiode til nåværende normalperiode ser vi at det er 20 år med hetebølger gjennom disse for Blindern målestasjon i Oslo (2021 og 2022 ble det ikke registrert norsk hetebølge der). Vi ser også at antall hendelser med hetebølger i Oslo har økt de siste årene. Toppen kom den varme sommeren  2018 med 12 hetebølgehendelser. Antallet er så høyt fordi flere femdagersperioder etter hverandre vil telle som flere hendelser. Seks dager på rad der kriteriene for hetebølger er oppfylt vil da telle som to hendelser.

Konsekvenser for den enkelte

Mulige konsekvenser av høye temperaturer over tid er dehydrering, hodepine, vanskeligheter med å sove eller redusert allmenntilstand. Noen er mer sårbare for hete enn andre er, som for eksempel spedbarn og eldre. 

En løsning er å oppsøke skyggen, eller eventuelt å  dra til kysten eller fjellet der man er mer utsatt for kjølende vind. 

Man bør også være oppmerksom på at  varmen stiger slik at det ofte blir svært varmt i de høyere etasjene. Det kan også bli varmt rett under mørke tak som absorberer solinnstrålingen. 

På Helsenorge sine nettsider kan man finne råd og informasjon for å unngå overoppheting og dehydrering, samt hvilke symptomer man bør være oppmerksom på. Disse rådene er utarbeidet av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). 

Hvor ofte kan vi forvente hetebølger i Norge?

Kartene viser hetebølgehendelser i Norge for to normalperioder, 1961-1990 og 1991-2020. Der det har vært hetebølger for perioden 1961-1990 (kartet til venstre) ligger antallet hovedsakelig innenfor 0,1-0,5 hendelser i snitt hvert år (beige). 0,5 hendelser betyr at det har vært 15 hendelser på 30 år, det er det samme som at det forekommer i snitt annethvert år (returperiode på 2 år). 1 hendelse er at det i snitt inntreffer en hetebølge hvert år. 

Kartet til høyre viser perioden 1991-2020. Her er det flere hetebølgehendelser enn i den foregående 30-års perioden. Hetebølgeområdet har blitt større, det strekker seg lenger innover i landet og hendelsene har blitt flere. Her ligger området innerst i Oslofjorden i snitt mellom 1-2 hetebølge i året (de oransje og røde områdene). Store deler av  kysten fra sør til nord har opplevd hetebølger i løpet av 1991-2020 på steder det ikke var noen hetebølger i perioden 1961-1990. Noen områder av Finnmark hadde flere hendelser i 1961-1990 enn 1991-2020. De hvite områdene er steder i landet hvor det ikke er observert hendelser av hetebølger.

Med klimaendringer og stigende temperaturer forventer vi at hetebølgene vil komme hyppigere og at området som rammes av hetebølger vil øke enda mer. Skadepotensialet knyttet til hetebølger kan derfor bli større i framtiden.