Hetebølger
Hetebølge er et vanlig fenomen å ha farevarsler på i hele verden. Det eksisterer mange definisjoner av hva en hetebølge er. De fleste meteorologiske myndigheter i europeiske land har farevarsling av hetebølge, men med ulike terskler. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) oppfordrer til å basere farevarslene på konsekvenser, noe Meteorologisk institutt (MET) ønsker å følge opp. Det er ulik sårbarhet for hete i verden avhengig av hvordan klimaet er, hva folk på ulike steder er vant til og hvordan infrastrukturen er bygd opp i landet.
I Norge er det stor medieoppmerksomhet rundt varmeperioder og hetebølger. Dette er nok ofte fordi man forbinder dem med hyggelige aktiviteter som sol og bading. Hetebølger opptrer heller ikke så ofte. Samtidig kan de være plagsomme, spesielt for sårbare grupper. Ved klimaendringer vil temperaturen øke og vi vil oppleve flere hetebølger i hele verden, også i Norge.
Fra 1. juni 2022 etablerer MET en overvåking av hetebølge for å få erfaring med fenomenet. I samarbeid med helsemyndighetene vil vi også undersøke hvilken effekt hete har i det norske samfunnet.
Hva er en hetebølge?
De siste årene har MET brukt den enkle hetebølgeindeksen fra Danmark (gjennomsnittet av tre-dagers maks temperatur over 28 grader). Med denne som utgangspunkt ble det skrevet en rapport som viser klimatologisk og økning av antall hetebølger frem til i dag, se rapporten Hetebølger i Norge fra 1957-2019
En ulempe ved denne definisjonen er at den gir mange utslag, også tidlig om våren når folk ofte bare opplever temperaturen som varm og deilig. Vi ønsket derfor å inkludere nattetemperaturen, det vil si minimumstemperaturen, for bedre å kunne beregne det samlede "varme-stresset" en person utsettes for. Vi har også økt antall dager fra tre til fem for å redusere antall hendelser samme år. Denne økningen gjør det mer sannsynlig at folk opplever det som en ubehagelig hete.
For å utarbeide en god definisjon har vi sett på historiske data. Til det har vi tatt ut representative målestasjoner og funnet frem til en kombinasjon av maksimumstemperatur (TMAX) og minimumstemperatur (TMIN) over fem dager; gjennomsnittet av TMAX større eller lik 28 grader og gjennomsnittet av TMIN større eller lik 16 grader. Grunnen til at vi velger å regne ut gjennomsnittet, er at perioden kan virke veldig varm selv om én dag er noe mindre varm enn de andre. Eksempelvis kan fem dager på rad se slik ut for maksimumstemperatur: 27.0, 27.9, 28.1, 29.0 og 28.0. Snittet blir da 28.0 grader.
Fra figuren ser vi at det er 19 år med hetebølger gjennom disse 40 årene. Vi ser også at antall hendelser med hetebølger i Oslo har økt de siste årene. Toppen kom den varme sommeren 2018 med hele 19 hetebølgeperioder. Antallet er så mange fordi flere femdagersperioder etter hverandre vil telle som flere hendelser. Seks dager på rad der kriteriene for hetebølger er oppfylt vil da telle som to hendelser.
Konsekvenser for den enkelte
Mulige konsekvenser av høye temperaturer over tid er dehydrering, hodepine, vanskeligheter med å sove eller redusert allmenntilstand. Noen er mer sårbare for hete enn andre er, som for eksempel spedbarn og eldre.
En løsning er å oppsøke skyggen eventuelt å dra til kysten eller fjellet der man er mer utsatt for vind oppleves det oftest kjøligere der på grunn av at det er mer vindutsatt.
Man bør også være oppmerksom på at varmen stiger slik at det ofte blir svært varmt i de høyere etasjene. Det kan også bli varmt rett under mørke tak som absorberer solinnstrålingen.
Hvor ofte kan vi forvente hetebølger i Norge?
Disse kartene viser at mange steder i landet ikke opplever slike hendelser av hetebølger. Der det har vært hetebølger for perioden 1961-1990 (kartet til venstre) ligger antallet hovedsakelig innenfor 0,1-0,3 hendelser i snitt hvert år(beige). 0,1 hendelse i snitt betyr at det har vært 3 hendelser på 30 år. 0,5 hendelser er 15 hendelser på 30 år, det er det samme som at det forekommer i snitt annethvert år (returperiode på 2 år).
Kartet til høyre i figuren viser perioden 1991-2020. Her er det flere hetebølgehendelser enn i den foregående 30-års perioden. Hetebølgeområdet har blitt større, det strekker seg lenger innover i landet og hendelsene har blitt flere. Her ligger området innerst i Oslofjorden på i snitt én hetebølge i året (de oransje og røde områdene). Store deler av kysten fra sør til nord har opplevd hetebølger i løpet av 1991-2020 på steder det ikke var noen hetebølger i perioden 1961-1990. Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden har 0,3-0,8 hendelser i denne perioden. De østligste områdene av Finnmark hadde flere hendelser i 1961-1990 enn 1991-2020.
Med klimaendringer og stigende temperaturer forventer vi at hetebølgene vil komme hyppigere og at området som rammes av hetebølger vil øke enda mer. Skadepotensialet knyttet til hetebølger kan derfor bli større i framtiden.
Les mer i rapporten Hetebølger i Norge 1961 - 2020