Skal kartlegge sjøisens alder fra verdensrommet

Prosjektet SAGE (Sea Ice Age and Drift) ledes av Meteorologisk institutt og markerer et gjennombrudd i overvåkingen av sjøis i både Arktis og Antarktis.

 – Det vil gi oss en mer nyansert forståelse av hvordan isen har endret seg over tid, sier Signe Aaboe, som leder prosjektet og er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Forskerne skal beregne hvor gammel sjøisen er i ulike havområder og hvordan den har beveget seg over tid. Det skal de gjøre ved å bruke: 

• avansert bildebehandling av satellittdata
• kunstig intelligens 
• spesialiserte sporingsmetoder for å følge isflak fra uke til uke

Dette gir ny innsikt i hvordan klimaendringer påvirker sjøisens egenskaper, som tykkelse, stabilitet og utbredelse.

– Å spore isflak over tid gir oss mulighet til å rekonstruere isens livsløp og bedre forstå dynamikken i isdekket, sier Aaboe. 

Vet for lite om sjøisens alder

Til tross for flere tiår med satellittovervåking, finnes det fortsatt ingen helhetlig oversikt over sjøisens alder og type på global skala. Dette gjelder særlig for Sørishavet, hvor det aldri tidligere har blitt gjort en tilsvarende kartlegging tilbake i tid. 

SAGE-prosjektet skal tette dette kunnskapshullet ved å utvikle det første globale klimadatasettet for sjøisens alder og bevegelse, basert på historiske satellittdata tilbake til 1970-tallet.

– Isalder er tett koblet til isens fysiske egenskaper, som tykkelse, stabilitet og hvor lett den brytes opp. Den yngre isen er tynnere, smelter raskere og lar seg lettere drive med vinden og havstrømmer. Eldre is er tykkere, mer kupert på grunn av skruis og det skal mer til før den brytes opp, forklarer Aaboe.

I tillegg lagrer gammel is mer snø, noe som øker refleksjonen av sollys (albedo), og dermed påvirker jordens energibalanse. Kartleggingen av isalder vil derfor gi bedre forståelse av konsekvensene av global oppvarming i polområdene, og hvordan endringer av sjøisen påvirker både klima, økosystemer og havstrømmer.

– Man kan si at isalder fungerer som en indikator på sjøisens motstandsdyktighet. Ved å forstå hvordan isens alder har endret seg over tid, kan vi bedre varsle kommende ekstreme år med rask smelting og endringer i polområdene, sier Aaboe.

Viktig for klima, sikkerhet og modellering

Kunnskap om sjøisens alder er ikke bare viktig for klimaforskning, den har også praktisk betydning for tryggere skipstrafikk og bedre varsling i polarområdene.

– Kartleggingen gjør oss bedre i stand til å forutsi fremtidige endringer i isutbredelsen og identifisere sårbare områder. Det gir grunnlag for både langsiktig klimaplanlegging og operasjonelle beslutninger, sier Aaboe.

SAGE vil dermed styrke forståelsen av utviklingen i Arktis, hvor den eldste og tykkeste isen forsvinner raskt, og gi ny innsikt i isforholdene i Sørishavet, som til nå har vært langt dårligere dokumentert.

Om prosjektet

SAGE er en del av European Space Agency's (ESA) programmer for å utvikle robuste klimadatasett fra satellittobservasjoner. Det ledes av Meteorologisk institutt med samarbeidspartnere fra Norge (Nansensenteret og S&T Norway), Tyskland (Universitetene i Hamburg og Bremen), Belgia (Universitetet i Louvain) og Canada (Universitetet i Manitoba).

Prosjektet varer fra 2025 til 2028. Resultatene, inkludert åpne klimadatasett og vitenskapelige publikasjoner, vil gjøres tilgjengelige for forskere og andre brukere. 

– Dette er et svært spennende prosjekt for oss, og vi er stolte av å kunne lede et internasjonalt forskningsløft som både er teknologisk krevende og klimafaglig viktig, sier Aaboe.