Vintersesongen har gitt mindre snø enn normalt: – Hele klimasystemet påvirkes

Trikkeskinner så langt øyet kan se i skisporet og lave, stabile temperaturer er kanskje stikkord som oppsummerer vinteren for mange. 

Men i store deler av landet kom snøen sent og det kom ikke mer enn 10 til 50 prosent av normal snømengde. Når snømengden krymper, påvirker det hele klimasystemet. 

– Vi tenker fort på skiføre når vi snakker om at det blir mindre snø. Men snøen har en veldig viktig avkjølende effekt. Hele klimasystemet påvirkes av mangelen på snø, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Mindre snø enn normalt i store deler av landet

Vintersesongen varierte stort og ga ekstremt tørre områder i Møre og Romsdal, Trøndelag og vest i Innlandet, til svært vått øst i Innlandet.

– Kalde vintermåneder er veldig ofte også nedbørfattige. Men til gjengjeld vil jo den nedbøren som faller, gjerne komme som snø. Så mange har nok opplevd at det har vært mye snø likevel, sier klimaforsker Jostein Mamen.

Selv om årets vinter hadde lite snø fordi det var tørt, er den viktigste grunnen til snøfattige vintre global oppvarming og milde vintre, der mesteparten av nedbøren kommer som regn.

Forsterker den globale oppvarmingen

Sammen med høye temperaturer og hetebølger kan lite snø på senvinteren lettere gi tørke.

April, mai og juni er måneder med høy solinnstråling, og mye av energien går til å smelte snøen som ligger igjen etter vinteren. 

– Men på grunn av klimaendringene er mye mindre av jordens landområder dekket av snø på denne årstiden sammenliknet med tidligere, sier Isaksen. 

Siden målingene startet i 1966, har snødekket i april for Europa og Asia  krympet med 1,6 millioner kvadratkilometer. Det tilsvarer fem ganger størrelsen av Fastlands-Norge. 

– Zoomer vi enda mer ut og ser på endringene for hele den nordlige halvkule, og ser hva som skjer i juni, er endringene enda mer markante. Snødekket for juni er faktisk halvert. 

Totalt er et snødekt areal tilsvarende 17 ganger Fastlands-Norge forsvunnet. Og selv om mange forbinder juni med sommer og sol, er måneden tampen av snøsesongen når solen er på sitt sterkeste. Da finner vi stort sett bare snø lengst mot nord og i fjellet.

– Det betyr at mye større områder på jorden tar opp varmen fra solinstrålingen, som igjen resulterer i at den globale oppvarmingen forsterkes.

Global temperaturøkning er ikke den eneste konsekvensen av mindre snødekke, men også risiko for tørke lokalt. 

Snø- og skisesongen kan bli 2 til 3 måneder kortere

Framover vil det bli mindre og mindre snø i Norge på grunn av menneskeskapte klimaendringer. 

– Hvis vi skal beholde noe av den stabile vinteren med gode snøforhold, må verden kutte utslipp raskt, sier klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal. 

Snø-og skisesongen kan bli 2 til 3 måneder kortere mange steder hvis vi fortsetter å øke utslippene av klimagasser. 

– Jo mer vi klarer å kutte, dess mer kan vi redde. 

Mindre snø påvirker hvordan Norge må jobbe med klimatilpasning i dag og i fremtiden, påpeker Dyrrdal. 

– For eksempel kan vannkraftproduksjonen bli mer usikker i fremtiden. 

– Raskere og tidligere snøsmelting påvirker også vekstsesongen for planter. Det vil kunne endre årssyklusen og bevegelsesmønsteret for dyr, supplerer Isaksen.