Kvaliteten i prognosene
Som beskrevet i kapitlene “Forskjellen mellom sesongvarsling og tradisjonell værvarsling" og “Utformingen av sesongvarslene” er sesongvarsling sannsynlighetsvarsling. Det innebærer i korthet at et sesongvarsel ikke er et varsel for hvordan været er ventet å bli, men det sier hvor sannsynlig det er at ulike værtyper vil inntreffe og hvordan disse vil avvike fra det som er normalt for sesongen. Vi ser på et eksempel igjen.
Et sesongvarsel viser 70 % sannsynlighet for temperaturer over normalen, 20 % sannsynlighet for temperaturer omkring normalen og 10 % sannsynlighet for temperaturer under normalen. Det betyr at det mest sannsynlig blir høye temperaturer. Det er også en mulighet for normale temperaturforhold, men det er lite sannsynlig at det blir en kjølig værtype.
Hvis det faktisk blir lave temperaturer, er det lett å konkludere med at varselet ble feil. Tilsvarende, hvis det blir høye temperaturer, er det fristende å konkludere med at varselet ble rett. Dette er imidlertid litt forhastede konklusjoner; 10 % sannsynlighet for lave temperaturer innebærer at i 10 av 100 tilfeller skal det faktisk bli lave temperaturer. Tilsvarende, 70 % sannsynlighet for høye temperaturer innebærer at det i 70 av 100 tilfeller blir høye temperaturer.
Dette betyr at et sannsynlighetsvarsel i prinsippet sjelden kan bli hverken direkte feil eller rett. Vi kan derfor ikke bedømme kvaliteten i sesongvarslene ut fra et enkelt varsel. Skal vi bedømme kvaliteten, må vi se på varslene over mange år for å finne ut i hvilken grad den varslede sannsynligheten sammenfaller med den observerte hyppigheten.
Hvis vi holder oss til eksempelet ovenfor, og det faktisk blir høye temperaturer i 70 av 100 tilfeller, normale temperaturer i 20 av 100 og lave temperaturer i 10 av 100 tilfeller, ville vi hatt et perfekt seongvarslings-system. Det er dessverre ikke tilfelle for våre breddegrader.
Overestimerer varme scenarier
Ved ECMWF (European Centre for Medium-Range Weather Forecast) har man analysert kvaliteten i sesongvarslene ut fra observasjoner fra perioden 1981 til 2016. Resultatene viser at høy sannsynlighet i temperaturvarslene inntreffer oftere enn det som er tilfelle, og lav sannsynlighet mer sjelden enn det inntreffer. I eksemplet ovenfor betyr det at hvis sannsynligheten for høy temperatur er 70%, inntreffer dette ikke så ofte som i 70 av 100 tilfeller. Tilsvarende hvis sannsynligheten er 10% for lav temperatur, inntreffer dette oftere enn i 10 av 100 tilfeller. Hvor stort avviket er, varierer med årstiden: Størst er avviket i prognosene i desember og januar, lavest i prognosene vi har i mai og juni. For nedbør er det vesentlig mindre samsvar mellom prognosene og det som observeres.
Treffer bedre i tropene
Sesongvarslene ble i utgangspunktet utviklet for å lage varsler for ENSO i den tropiske delen av Stillehavet. Her er de ganske gode. I det euro-atlantiske området er værsystemene mer kaotiske. Det gjør det mer krevende å lage gode sesongprognoser for Norge og resten av Europa.