Ny-Ålesunds værstasjon hjelper oss å forstå klimaendringer i Arktis
Ny-Ålesunds værstasjon på Svalbard har verdifulle data om den raske oppvarmingen i Arktis. Målinger siden 1969 viser blant annet at temperaturen har økt og at det regner mer. Slike data er avgjørende for å forstå hvordan klimaendringer påvirker en av verdens mest sårbare regioner. En ny forskningsrapport ser på viktige tilleggsdata som trengs for å forstå, og bruke, målingene i forskning på klimaendringer i Arktis.
Et unikt datasett
Dataseriene fra værstasjonen i Ny-Ålesund er et av de mest nedlastede og brukte datasettene fra Meteorologisk institutt. Værstasjonen, som ble etablert i 1950, har siden 1969 levert regelmessige målinger av temperatur, nedbør, snødybde, vind og luftfuktighet. Den drives i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Alfred Wegener-instituttet i Tyskland.
Dataene fra Ny-Ålesund er fritt tilgjengelige hos Meteorologisk institutt og deles globalt via verdens meteorologiorganisasjons (WMO) Global Telecommunication System (GTS). Den lange dataserien spiller en viktig rolle i forskning på klimaendringer i Arktis, et område som opplever raskere oppvarming enn resten av verden.
For å kunne gjøre gode klimaanalyser, trenger man gode metadata og kvalitetsinformasjon.
Temperaturmålingene i Ny-Ålesund viser en betydelig oppvarming siden 1969. Gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,7 grader per tiår, ifølge METs analyser. Økningen er spesielt markant i vintermånedene, med en oppvarming på omtrent 1 grad per tiår. I sommermånedene er økningen mer moderat med 0,3 grader per tiår.
Studier har vist at de siste tiårene har hatt enda raskere temperaturøkning. For eksempel viser data fra 2001-2020 en oppvarming på 1,1 grader per tiår. Dette understreker den akselererende effekten av klimaendringer i Arktis.
Mer regn i stedet for snø
– Nedbøren i Ny-Ålesund har økt med sju prosent per tiår og mer nedbør faller nå som regn enn før. Hoveddriveren bak disse endringene er den store temperaturøkningen i Arktis, sier klimaforsker Herdis Motrøen Gjelten.
Denne endringen har en sidevirkning. Regn er enklere å måle enn snø, rett og slett fordi vinden gjør at snø blåser forbi måleren og ikke blir målt. Tyngre regndråper samles derimot opp, også på vindfulle dager. Dette kan føre til at årlig nedbør øker, selv om det bare er regnet som måles. Og dersom snø legges til, øker det enda mer.
For å kunne skille nedbørøkningen som skyldes endringen i klima fra den som ble forårsaket av ulik måleusikkerhet for regn og snø , trenger en forsker informasjon om instrumenter, målemetoder og datakvalitet.
Slik informasjon finnes nå i den nye rapporten.
En uvurderlig ressurs for klimaforskning
Ny-Ålesunds værstasjon har gjennomgått flere oppgraderinger og flyttinger siden opprettelsen for over 70 år siden. Fra manuelle målinger til moderne automatiske værstasjoner har stasjonen kontinuerlig utviklet seg. Endringene gir oftere oppdaterte og mer nøyaktige data.
– Informasjon om disse endringene ble før bare loggført i interne rapporter og har ikke vært like lett tilgjengelig som selve datasettet. Med denne rapporten er dataene nå offentliggjort og kan brukes av alle som bruker værstasjonens data i sin forskning, forklarer forsker Mareile Astrid Wolff.
Dataseriene fra stasjonen er en viktig ressurs for klimaforskere som ønsker å forstå klimaendringer i Arktis. Meteorologisk institutt har også lagt til rette for enkel global tilgang til disse dataene gjennom åpne plattformer som seKlima og Frost, noe som gjør det mulig for forskere over hele verden å analysere klimaet i Arktis.
