Styrtregn blir vanligere og kraftigere

Styrtregn er kraftig regn med kort varighet. Det er denne intense, kortvarige nedbøren, eller bygenedbøren, som vil øke mest i Norge. 

– Det er økning av regn som vil gi størst konsekvenser her i Norge. Styrtregn kan føre til store ødeleggelser, spesielt om vi ikke klimatilpasser oss. Totalt koster det samfunnet mer med overvann i tettbygde strøk enn det store flommer gjør, sier Karianne Ødemark, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Høyere temperaturer om sommeren fører til kraftigere styrtregn

Styrtregn oppstår ofte om sommeren, når bakken og luften over varmes opp av solen. Den varme luften, som er lettere enn kald luft, stiger og tar med seg fuktighet opp i atmosfæren. Når luften avkjøles, kondenserer vanndampen og danner kraftige regnbyger. Denne prosessen kalles konveksjon.

– Med klimaendringene blir konveksjonen kraftigere. Det gir oss oftere og kraftigere episoder med styrtregn, sier Ødemark. 

Med høyere temperaturer øker også sannsynligheten for hetebølger. De siste tretti årene har antall hetebølger økt betydelig i Norge på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Med fortsatt stigende temperaturer vil det bli flere norske hetebølger i framtiden. Les mer om hetebølger i Norge.

Kan bli 35 prosent kraftigere 

I en varmere atmosfære øker fordampningen, og luften kan holde på mer fuktighet. Dette gjør at vannets kretsløp går fortere og øker sannsynligheten for kraftige regnbyger. Det er langs kysten i Sør-Norge vi opplever kraftigst styrtregn. 

– Forskning viser at intensiteten i styrtregn kan øke med opptil 35 prosent innen slutten av århundret, spesielt på varme sommerdager, sier Ødemark. 

I framtiden forventer vi at styrtregnepisoder i nord blir mer intense, bortsett fra på Finnmarksvidda. Langs kysten i Vest- og Midt-Norge vil styrtregn bli vanligere. 

Hagen må ta unna opptil 1 500 liter mer vann 

Når nedbøren øker, øker også faren for oversvømte kjellere. Vi har regnet ut hvor mye mer vann huseiere må forvente å få i hagen sin ved en kraftig styrtregnhendelse i dag og ved slutten av århundret. 

          Les mer om hvordan håndtere regnvann på egen tomt.

Vi har brukt en ekstrem byge med varighet på 30 minutter og med 200 års returperiode som eksempel. Så har vi ganget opp antall liter med 35 prosent for å illustrere hvor mye mer vann som vil falle ved slutten av århundret ved en tilsvarende hendelse.

Tallene viser økning i antall liter i en hage på 100 kvadratmeter. For å illustrere hvor mye vann mer vann vi forventer at hagen må ta unna, har vi regnet ut hvor mange flere fylte badekar på 150 liter en slik økning tilsvarer. 

Styrtregn kan føre til store ødeleggelser

Mer og kraftigere episoder med styrtregn kan gi alvorlige konsekvenser for både samfunnet og naturen:

• Flom i byer og tettsteder: Byer har ofte store områder med asfalt. Dette gjør at vannet ikke trekker ned i bakken, men samler seg på overflaten og skaper overvann.
• Jord- og flomskred: Økt intensitet og hyppighet av styrtregn kan utløse flere skred, spesielt på sensommeren og høsten.
• Vannforurensning: Kraftig regn kan føre til at skittent vann fra overflater renner ut i elver og innsjøer.
• Skader på infrastruktur: Oversvømmelser kan ødelegge veier, bygninger og annen infrastruktur. 

Når vi varsler styrtregn må det komme mer enn 20 mm regn på 1 time. Les mer om varsling av styrtregn her.

Kutte utslipp og klimatilpasse oss 

Det beste og mest effektive som kan gjøres for å minimere klimaendringene og konsekvensene av disse, er å kutte i utslippene fra kull, olje og gass globalt. 

– Klimaendringene vi står midt oppe i betyr at vi vil få mer ekstremvær, som for eksempel styrtregn. Regjeringen er opptatt å kutte utslipp for å begrense klimaendringene så mye som mulig. Men vi må også tilpasse samfunnet slik at klimaendringene ikke treffer oss hardere enn de må, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.