Vårsesongen setter ny temperaturrekord
2026 skriver seg inn som den varmeste vårsesongen vi har hatt siden målingene startet.
Selv om mai måned endte ganske ordinært på fastlandet, med en landstemperatur så vidt over det som er normalt i dagens klima – sørget summen av april og mars for at vårsesongen igjen nådde toppen.
– I snitt endte gjennomsnittet for hele landet på 2,1 grader over dagens klima, og slår dermed forrige rekord fra 2024. Våren 2025 endte som den da nest varmeste, men er nå skjøvet ned på 3. plass, sier klimaforsker Jostein Mamen.
Dagens klima er i denne sammenheng normalperioden fra 1991–2020. Les mer om normalperioder her.
– Sola er for stabil til å forklare dagens raske klimaendringer. De må skyldes våre utslipp av fossile brensler.
– Må kutte utslipp og ruste oss for klima i endring
– Nye varmerekorder er nok en påminnelse om at klimaendringene skjer her og nå, og ikke bare noe som skjer langt unna eller en gang i framtiden. Den varme våren understreker behovet for å kutte utslipp og ruste samfunnet for et klima som endrer seg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Kongsberg brannstasjon varmest
28 værstasjoner med mer enn 50 års drift har satt rekord for varmeste vår.
Se rekordtabellen bakerst i rapporten.
I noen mindre områder av Vestland, Rogaland og Agder var sesongen ganske normal.
Høyeste maksimumstemperatur var 26,5 grader, og ble registrert så tidlig som 30. april på Kongsberg brannstasjon (Buskerud).
– Siden 1957 har det bare skjedd én gang tidligere, i 2015, at vårens høyeste temperatur er registrert i april, sier Mamen.
Nord-Norge trekker opp
Det er Nord-Norge som trekker opp snittet og gjør at sesongen utmerker seg.
– Flere stasjoner i Nordland og Finnmark legger seg mellom 3 og 4 grader over gjennomsnittet for dagens klima. Det er svært mye som gjennomsnitt for tre måneder, sier Mamen.
I tillegg opplevde Svalbard at temperaturen i april lå over det som er normalen i dagens klima hver dag, hele måneden. Enkelte dager var temperaturen 5 til 6 grader over normalen.
– Fire av de fem værstasjonene i Arktis med lange måleserier; Hopen, Svalbard lufthavn, Ny-Ålesund og Jan Mayen, har satt rekord for varmeste vår. Bjørnøya tangerte den gamle rekorden fra 2004.
Årets mars ble rekordvarm over hele landet og slo forrige rekord fra 2012 med 0,6 grader.
111 stasjoner satte rekorder. Flere av stasjonene har mer enn 100 år med målinger. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge satte alle ny regionsrekord for varmeste mars.
April 2026 ble den nest varmeste som er registrert, sammen med 2019. Bare 2011 er varmere.
– Vi ser en veldig tydelig utvikling. Vinteren blir kortere og sommeren blir lengre. Det gjør at våren blir forskjøvet. Den kommer stadig tidligere.
Tidlige vårtegn
I Nord-Norge var det mange steder som merket seg vårtegn mye tidligere enn det som er vanlig, blant annet ble både ringdue og gråtrost observert i Pasvik i Finnmark. De er vanligvis ikke å se før i starten av mai.
– Når vi sammenligner dagens klima med den forrige 30-års perioden, ser vi at våren statistisk sett starter 9 dager tidligere i Tromsø og hele 13 dager tidligere i Vardø.
Les saken: Våren kommer stadig tidligere
En vårsesong av de sjeldne på Finnmarksvidda
Flere værstasjoner på Finnmarksvidda registrerte for første gang en vårsesong med middeltemperatur på over 0 grader.
– Det er oppsiktsvekkende med passering av en viktig klimatisk terskel, sier Mamen.
Se hvordan vårsesongen endte flere steder i landet i rapporten
Kontaktinformasjon for presse
Kommunikasjonsavdelingens pressevakt: 48 06 58 85 (betjent 8.00-15.45) eller kommunikasjon@met.no
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk Meteorologisk institutt over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.