Hvordan lages et sesongvarsel?
Sesongvarselet blir oppdatert en gang i måneden og er basert på prognoser fra værvarslingsmodellen til det europeiske værvarslingssenteret ECMWF (the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts). Modellen tar utgangspunkt i hvordan tilstanden til havet og atmosfæren er akkurat nå, og ved hjelp av fysiske formler regner den seg frem til 51 alternative værscenarioer for de neste 3 månedene. Disse 51 værscenariene blir så sammenlignet med hvordan været statistisk sett er på denne tiden av året, og dermed kan man si noe om sannsynligheten for at været blir kaldere/varmere/våtere/tørrere enn det som er normalt.
Det er disse 51 prognosene fra ECMWF som ligger til grunn for prognosekartene og sannsynlighetsfigurene i sesongvarselet.
Også andre værvarslingssenter rundt om i verden produserer sesongvarsler. Disse sesongvarslene kan av og til være ganske forskjellig fra varslene til ECMWF på våre breddegrader. Usikkerheten i varslene for Norge kan derfor i enkelte situasjoner være større enn man kan få inntrykk av ved å se på ECMWF-varselet alene. En nærmere beskrivelse av dette og de konsekvenser dette kan ha i de enkelte situasjonene, inngår i de utfyllende kommentarene som lages til varslene vi utsteder.
Klimadrivere
Grunnen til at vi kan varsle været så langt som tre måneder frem i tid er at noen globale vær- og havfenomener varierer svært sakte og er forutsigbare. Disse fenomenene kalles klimadrivere og kan påvirke værsituasjonen over en lengre periode. De påvirker spesielt været i det området der de oppstår, men noen av dem kan også ha innvirkning på været i andre deler av verden. Dette kalles fjernkobling. De viktigste klimadriverne innen sesongvarsling er: El Niño Sørlig Oscillasjon (ENSO), Indian Ocean Dipol (IOD), Madden-Julian Oscillasjonen (MJO), Den Quasi-Bienniale Oscillasjonen (QBO) og Stratosfærens polare virvel (SPV). Siden de fleste av disse fenomenene oppstår langt unna våre breddegrader, så har de liten direkte innvirkning på været i Norge. Men de bidrar alle til å påvirke den globale sirkulasjonen i atmosfæren og kan dermed indirekte være med på å påvirke hvilket vær vi får her hjemme, spesielt vinterstid.
Dessverre så er det ingen enkel sammenheng mellom de ulike klimadriverne og atmosfæresirkulasjonen, da de både påvirker hverandre og i mange tilfeller også blir overstyrt av mer lokale værfenomen. Man kan derfor ikke si at et utslag i en klimadriver vil føre til et bestemt vær i våre områder. I stedet kan man i mange tilfeller si noe om hvilket vær som vanligvis inntreffer når en klimadriver er i en bestemt fase. Da vil det være en litt økt sannsynlighet for at den samme værtypen vil inntreffe senere når klimadriveren er i samme fase.
ENSO - El Niño Sørlige Oscillasjon
El Niño Sørlig Oscillasjon (ENSO) er den kanskje mest kjente klimadriveren vi har. ENSO er kort fortalt endringer i hav- og atmosfæresirkulasjonen i forbindelse med variasjoner i havoverflatetemperaturen i den tropiske delen av Stillehavet. ENSO har tre faser: El Niño (varm fase), La Niña (kald fase) og nøytral fase. El Niño og La Niña forekommer typisk med 3-7 års mellomrom og varer i gjennomsnitt 9-12 måneder. De har som regel størst utslag rundt juletider, derav de spanske navnene El Niño, som betyr guttebarnet med henvisning til Jesusbarnet, og La Niña, som betyr jentebarnet og er motstykket til El Niño.
ENSO er ikke et nytt fenomen. Fiskere ved i Equador og Peru har i århundrer lagt merke til at noen år blir det dårligere fiske enn vanlig, da det kalde, næringsrike vannet som vanligvis dominerer den tropiske vestkysten av Sør-Amerika blir erstattet av varmere, mer næringsfattig overflatevann. Grunnen til dette er at passatvinden, som vanligvis blåser fra øst til vest på de tropiske breddegradene i Stillehavet, svekkes. Det gjør at det varme overflatevannet, som vanligvis fraktes vestover med denne vinden, ikke lenger blir transportert bort fra kysten av Sør-Amerika og det blir mindre oppvelling her, altså mindre transport av kaldere vann fra dypet opp mot overflaten. Dermed blir forholdene for fiske mindre gunstige. Vi er da inne i en varm fase av ENSO, altså en El Niño. Motsatt vil det enkelte år være kraftigere passatvind, mer transport av varmt overflatevann vestover, økt oppvelling og dermed uvanlig lav overfaltetemperatur i den østlige delen av Stillehavet. Da har vi en kald fase av ENSO, en La Niña.
Svingingene i ENSO påvirker været rundt om i verden, men graden av påvirkning varierer blant annet med tanke på hvilken tid det er på året og hvor vi befinner oss. Effekten er størst i tropene og i områdene rundt Stillehavet. I våre områder merker vi liten effekt av ENSO. Det mest merkbare er kanskje at antall tropiske syklonrester som når våre områder kan variere med hvilken fase ENSO befinner seg i. I tillegg kan El Niño/La Niña være med på å bidra til å øke sannsynligheten litt for om vi får en kald og tørr vinter, eller om vinteren blir varm og våt.
IOD - Indian Ocean Dipol
I Indiahavet finner vi en slektning av ENSO, nemlig det som på engelsk kalles for “the Indian Ocean Dipole”. Dette er en sirkulasjon som oppstår i Det indiske hav på grunn av forskjell i havoverflatetemperatur mellom et område vest i det Indiske hav og et annet område som ligger øst i det Indiske hav (nær Java og Sumatra).
Også denne klimadriveren har tre faser. I den positive fasen er temperaturene i den vestlige delen av det Indiske hav høyere enn normalt, mens temperaturene i øst er lavere enn normalt. Dette setter opp en østlig luftstrøm i lavere atmosfære som bidrar til å gi mer regn enn normalt til Afrikas horn. Motsatt vil den kalde fasen være preget av lavere havtemperaturer enn normalt i vest og høyere havtemperaturer enn normalt i øst. Dette gjør at luftstrømmen vil være vestlig og det er områdene rundt Indonesia som vil få mer nedbør enn normalt. I den nøytrale fasen er det ingen store temperaturavvik i havoverflaten, verken i øst eller i vest. Den generelle luftstrømmen vil da være som normalt, altså relativt svak og blåse fra vest til øst.
En IOD-fase oppstår typisk hvert 3.-5. år og starter såvidt typisk rundt mai eller juni og når en topp i perioden fra august til oktober, før den raskt svekkes når monsunen starter i november-desember.
ENSO og IOD opptrer gjerne samtidig og ofte påvirkerer det ENSO som driver IOD-syklusen. Under El Niño så får vi gjerne en positiv IOD, mens La Niña har en tendens til å gi en negativ IOD. Men positive og negative IOD-faser kan også oppstå uten at ENSO er aktiv. På samme måte som med ENSO, så har heller ikke IOD noen stor innvirkning på været her hjemme, men i noen tilfeller kan en positiv IOD øke sannsynligheten for en relativt kraftig og nordlig jetstrøm og dermed våtere og mildere vintervær enn det som er normalt over Norge.
MJO - Madden-Julian Oscillasjon
Madden-Julian oscillasjonen beskriver en østoverforflytning av et område med kraftige regnbyger og vind i den tropiske delen av det Indiske hav og vestlige deler av Stillehavet. Bygeområdet oppstår som regel over det Indiske hav. Deretter bruker det i gjennomsnitt 30-60 dager på å bevege seg østover over Indonesia og inn i sentrale deler av Stillehavet der det etterhvert dør ut før det begynner på nytt igjen over det Indiske hav. Rundt området med kraftige regnbyger er det oppholdsvær og roligere vindforhold.
Det er vanlig å dele Madden-Julian sirkulasjonen inn i 8 faser etter hvor det kraftige bygeområdet befinner seg. I den første fasen er det lokalisert over det Indiske hav og i den siste fasen befinner det seg over sentrale deler av Stillehavet (der det eksisterende bygeområdet dør ut), samt over Afrika (der neste bygeområde er i ferd med å oppstå). Noen ganger er området med regnbyger og sterk vind kraftig og lett synlig, blant annet på satellittbilder. Andre ganger er bygeområdet svakere og det kan være vanskelig å identifisere hvor det befinner seg.
Også MJO er en klimadriver som har størst påvirkning på været i tropene, men noen av MJO-fasene øker sannsynligheten for enkelte værtyper her hjemme.
Mer informasjon om Madden-Julian oscillasjon kan du finne på nettsidene til Store norske leksikon.
SPV - Stratosfærens Polare Virvel
Hver vinter oppstår det en stor luftsirkulasjon i Stratosfæren over Arktis. Denne sirkulasjonen blåser fra vest til øst og er med på å holde den kalde luften i polområdene isolert fra varmere luftmasser lenger sør. Hvor kraftig denne luftstrømmen er og hvor den ligger varierer gjennom vinteren og innvirker blant annet på posisjonen og styrken til jetstrømmen i troposfæren. En kraftig polarvirvel i Stratosfæren kan føre til en kraftig jetstrøm i Troposfæren, og er jetstrømmen kraftig så blir det ofte ruskete, vått og mildt vintervær i våre områder.
Andre ganger svekkes polarvirvelen i Stratosfæren. Noen ganger så mye at det blir dannet buktninger på den vanligvis sirkulære luftstrømmen. Dette gjør at de kalde arktiske luftmassene blir ført sørover, både i Nord-Amerika og i Europa og Asia, noe som igjen kan resultere i lange kuldeperioder i våre områder. Av og til skjer svekkelsen av polarvirvelen raskt (bare i løpet av et par dager), samtidig som at stratosfæren over Arktis blir varmet opp. Dette fenomenet kalles “Brå stratosfærisk oppvarming”. En slik brå stratosfærisk oppvarming var noe av årsaken bak den kalde vinteren som vi hadde i 2009/2010.
Mer om Polarvirvelen kan du lese her i denne artikkelen som ble lagt ut på met.no i januar 2024.
QBO - Den Quasi-Bienniale Oscillasjonen
15-50 km oppe i atmosfæren over Ekvator blåser det en vind. Denne vinden har to faser. Enten blåser den fra øst til vest eller så blåser den fra vest til øst. Vinden bytter retning omtrent hver 14. måned. En periode med begge disse fasene tar altså omtrent 28 måneder (litt over 2 år) og er årsaken til navnet “Quasi-Bienniale” som betyr “Kvasi-toårig” eller “Nesten-toårig”.
QBO-syklusen er en av de mest regelmessige, og dermed også forutsigbare, svingningene i atmosfæren, etter årets løp og døgnrytmen. Den kan blant annet påvirke styrken til stratosfærens polare virvel som igjen vil kunne påvirke styrken og posisjonen til jetstrømmen som fører lavtrykkene fra Atlanteren østover mot våre områder. På denne måten kan QBO være med på å påvirke hvilket vær vi får her hjemme. Påvirkningen er naturlig nok størst vintertid når polarvirvelen er aktiv.
Som med de andre klimadriverne så er heller ikke sammenhengen mellom retningen og styrken til QBO og været i Europa rett frem. Hvilken QBO-fase vi er i kan ikke si oss hvilket vær vi får, men om det er økt sannsynlighet for at enkelte værtyper i en periode vil dominere over andre. En vestlig QBO-fase vil øke sannsynligheten for en kraftig jetstrøm i troposfæren og dermed mildt, vått og stormfullt vintervær. Motsatt vil en østlig QBO-fase øke sannsynligheten for at jetstrømmen i troposfæren blir svakere enn normalt, noe som igjen øker sannsynligheten for kaldt og tørt vintervær. En østlig QBO øker også sannsynligheten for at det oppstår bråe stratosfæriske oppvarminger.
Mer informasjon om QBO kan du finne på nettsidene til Store norske leksikon.