– Alt er ikke bare negativt

Opprinnelig er Michael Schulz (66) tysk, født og oppvokst i Hamburg. Etter noen år som forsker i Frankrike kom han til Norge og Meteorologisk institutt i 2010 sammen med kona, og to barn på 6 og 9 år. De bosatte seg på Nesodden. 

– Men barna har gått på vanlig offentlig, norsk skole. Ikke på steinerskolen, eller vent – datteren vår gikk jo VG1 på Oslo by steinerskole, ler Schulz.

Som forsker på Meteorologisk institutt, i avdeling for klimamodellering og luftforurensning, har han jobbet mest innen atmosfærisk forskning og globale klimaendringer. Spesielt har fokuset vært på hva som driver klimaet, hvordan det reagerer på endringer, og hvordan partikler i atmosfæren (aerosoler) påvirker klimaet. 

Schulz har også ledet utviklingen av den norske jordsystemmodellen NorESM sammen med Mats Bentsen fra NORCE. Modellen betegnes som et av de viktigste verktøyene som brukes av norske klimaforskere i studiet av fortids-, nåtids- og fremtidsklima – og den er omtalt i IPCCs femte og sjette hovedrapport.

– Jeg har jobbet mye med klimamodellering. Å utnytte klimamodeller for å svare på spørsmål om framtidig klima er veldig viktig. I Frankrike var jeg leder for en gruppe som leverte klimamodellering. Forskningen vår hadde som hensikt å bedre forstå det biogeokjemiske kretsløpet i atmosfære, på land og i hav.

Men fra og med januar 2026 starter han i en helt ny rolle, som klimadirektør for den nye Klima- og miljødivisjonen. 

Viktigst å være pålitelig informasjonskilde

– Hva tenker du er Meteorologisk institutts viktigste rolle i klimaarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt?

– Jeg tenker at det viktigste er å være en pålitelig informasjonskilde. Vi skal dele informasjon om klimautviklingen som vi observerer og modellerer sammen med andre partnere i Norge, Europa og internasjonalt. Samarbeid er svært viktig.

– Men har vi ikke snart nok kunnskap om klima til å vite hva vi må gjøre?

– Har vi det? Jeg tror ikke det. 

– Vi vet ikke nok om konsekvensene dersom temperaturen globalt stiger med 2 grader i gjennomsnitt, eller 2,5. Vi trenger å følge med på om permafrosten tiner raskere enn det vi har forventet, og om vi vil få flere skogbranner for eksempel. Jeg har fortsatt ubesvarte spørsmål om AMOC, om den kan kollapse eller ikke. Og hva vet vi om konsekvensene av klimafiksing (geoengineering)? Kan vi tillate at noen starter med å manipulere været for å begrense klimaendringene uten å vite mer om hva som skjer? 

En uke på ski

– Den nye klimarapporten, som ble lansert i oktober, viser at vinteren vil endre seg markant over hele landet. Mange i klima- og miljødivisjonen du skal lede, og på instituttet generelt, er svært glade i snø og lange skiturer. Går du selv på ski?

– Min mor kommer fra Schwarzwald i Sør-Tyskland  og likte godt å gå på ski. Men det var lite skigåing i Hamburg. Nå går jeg på ski stort sett en uke i året, i uke 8, vinterferieuka. 

– Men det har hendt at jeg har spent på meg skiene på Nesodden, de få gangene det har vært snø der.

Norge må være uavhengig

– Hvordan kan forskning fra MET bidra til å begrense klimautviklingen?

– Det vil fortsatt være aktuelt å utvikle våre egne modeller og prøve å forstå hvordan utfallet av klimaendringer kan bli. Vi kan ikke være avhengige av USA, Tyskland eller Frankrike for å si noe om klimautviklingen i Norge. Vi kan også hjelpe til med å videreutvikle den fornybare energibransjen og være gode rådgivere for byggebransjen som må bygge hus og infrastruktur som tåler et endret klima også om 20–50 år.

– Hvordan tror du klimavitenskap og meteorologi vil utvikle seg i løpet av de neste 10–20 årene?

– Jeg tror klimafiksing vil være enda mer aktuelt for å prøve å begrense konsekvensene av klimaendringene. Vi vil også se en utbredt bruk og utvikling av maskinlæring på flere måter. Vi vil forsøke å bruke KI i nedskalering – og i deler av klimamodellene. Det kan muligens supplere andre metoder som finskala modeller og klima-statistik.

Nedskalering betyr å gjøre resultater fra globale klimamodeller mer detaljerte slik at det kan brukes til å forstå klimaendringer og værforhold på et mindre, lokalt nivå.

Schulz trekker også fram fordelen av å ha lange tidsserier for å se en tydeligere klimatrend, for eksempel hvordan luftforurensningen har blitt redusert de siste 40 årene. Han mener at Meteorologisk institutt har bidratt betydelig med forskning og data innenfor dette feltet som også har hatt betydning for folks liv utover Norges grenser.

– Til sammenligning har vi i dag bare 25 år med gode satellittobservasjoner av klimaparametre. 

Han har også tro på at klimaattribusjon vil være enda mer aktuelt i framtiden, på enhver værhendelse. I en attribusjonsanalyse kan vi beregne i hvor stor grad en værhendelse har vært påvirket av klimaendringene.

– Var ekstremværehendelsen “Hans” påvirket av menneskeskapte klimaendringer, eller ikke? Og hva med tørke, hetebølger og ekstra varme år? Slike spørsmål tror jeg vi vil ha enda flere svar på om noen år.

Lete etter balanse

– Hvordan skal vi få folk til å ikke havne i fatigue og motløshet i møte med klimaendringene?

– Jeg tror det er viktig å ikke bare fokusere på det negative, men at vi heller framhever de positive konsekvensene av å kutte utslippene av klimagasser; renere luft og vann, mindre energikostnader på lang sikt. Slike ting. Vi må finne en god balanse.

Han mener at omstillingen som har skjedd etter Parisavtalen faktisk er større enn forventet.

– Sol- og vindenergi er også billigere enn forventet. Så må vi heller forhandle videre om hvordan vi kutter utslipp av olje og gass mest mulig effektivt.