synne sem hadland eigersund kommune2 (1)
Fra ekstremværet Synne i Eigersund 2015. Foto: Samb Hadland / Eigersund kommune.

Farevarsel og ekstremvær

Fra mai 2018 bruker vi farger på farevarslene. Fargene sier noe om faregraden, altså hvor store konsekvenser været kan få, i tillegg til sannsynligheten for at været inntreffer.

De nye farevarslene omfatter alt fra utfordrende til ekstreme værsituasjoner, og de erstatter de tidligere obs-varslene, meldingene om økt overvåking, ekstremvarslene og kulingvarslene.

Meteorologisk institutt skal bidra til at samfunnet gis bedre mulighet til å sikre liv og verdier, samt begrense skadeomfang ved ekstreme værforhold. Gjennom varsling skal vi skape entydig og sikker kommunikasjon mellom MET og etater som har ansvar eller berøres i beredskapssituasjoner, og mot næringsliv og allmennheten.

Gradering av farlig vær

Farevarslene blir fra mai 2018 produsert og gradert i henhold til standarden Common Alerting Protocol (CAP). Dette er en internasjonal standard som benyttes til mange typer farevarsler, og er mye i bruk ved varsling av naturfarer også ellers i verden. Tabellen nedenfor viser hvilke tre typer farevarsler MET utsteder og hvilke ulike benevnelser disse varslene har: 

Farge

Respons

Type situasjon

Betegnelse tom. mai

Betegnelse fom. mai

Gul

Vær oppmerksom

Utfordrende

Obsvarsel

Gult farevarsel om..

Oransje

Vær forberedt

Alvorlig

Melding om økt overvåking

Oransje farevarsel om..

Rød

Sikre verdiene

Ekstrem

Ekstremværvarsel

Rødt farevarsel om..

 

Eksempler på bruk av “Respons”:

  • Vær oppmerksom på muligheten for svært kraftige regnbyger på gult nivå.
  • Vær forberedt på svært kraftige regnbyger på oransje nivå.
  • Sikre verdiene dine, vi venter ekstrem nedbør på rødt nivå.

Hva farevarslene viser

Farevarslene inneholder informasjon om faregraden, det vil si hvor voldsomt været vil bli etter bestemte kriterier definert i beredskapsplanen.  Farevarslene vil også inneholde informasjon om sannsynligheten for at farevarselet vil inntreffe eller fortsette å pågå. Det er viktig å være klar over at selv lite sannsynlige hendelser kan inntreffe. Et farevarsel kan oppgraderes eller nedgraderes ved at faregraden og/eller sannsynligheten endres. I tabellen nedenfor ser vi hvordan kombinasjonen av faregrad og sannsynlighet ligger til grunn for farevarslene som utstedes:

Sannsynlighet / faregrad

Utfordrende

Alvorlig

Ekstrem

Observert

Sannsynlig (>50%)

Mulig (5-50%)

Lite sannsynlig (<5%)

Som eksempel kan et oransje farevarsel bli utstedt både på grunn av at

  • varslet overstiger kriterier for ekstreme konsekvenser, men har lavere sannsynlighet enn 50 % for å inntreffe.
  • varslet overstiger kriterier for store konsekvenser (ikke ekstreme) men har stor sannsynlighet for å inntreffe (større enn 50%, eller observert)

For å øke forståelsen av farevarslene, er det i CAP også gitt en beskrivelse av vanlige konsekvenser av været. I tillegg følger det ofte en illustrasjon med farevarselet. For de ulike farenivåene er følgende beskrivelse av skadetyper og fare for liv og verdier definert:

Faregrad (severity)

Utfordrende

Alvorlig

Ekstrem

Skadetyper

Utsatte objekter

Generelle skader

Ekstreme skader

Fare for liv eller verdier

Mulig

Betydelig

Ekstraordinær


For mer informasjon om vårt CAP-format, se MET-report 20-2017.pdf.

Eksempler på betegnelser for farevarsler:

  • "Gult farevarsel om mye regn"
  • "Gult farevarsel om mulighet for svært kraftige regnbyger"
  • "Oransje farevarsel om mulighet for ekstremt høy vannstand"
  • "Oransje farevarsel om svært kraftig vind"

Gule farevarsler er allerede i tilgjengelig i CAP-format, mens oransje og røde farevarsler blir tilgjengelig fra og med mai samtidig med utfasing av gammelt format og utfasing av distribusjon av farevarsler på epost.

Hva er et ekstremvær?

En sjelden gang kan været bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig vær i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer ødeleggelsene.

Overordnet regel for å sende ut varsel om ekstreme værforhold er at det er sannsynlig at været vil forårsake omfattende skade eller fare for liv og verdier i et betydelig landområde (fylke/landsdel).

MET følger en egen beredskapsplan som beskriver hvor ille været må være (hvilke kriterier som overskrives) for at en hendelse skal navngis. Værfenomener som kan forårsake et slikt varsel er:

  • Sterk vind
  • Mye regn eller kraftige regnbyger
  • Stormflo og høye bølger
  • Kombinasjon av værelementer ovenfor som tilsammen utgjør en fare, men som hver for seg ikke oppfyller varslingskriterier

Hvem varsles?

  • NVE v/ flomvarslingstjenesten
  • Hovedredningssentralen sør
  • Hovedredningssentralen nord
  • Fylkesmannen i berørte områder
  • Sysselmannen på Svalbard når berørt
  • Justis - og Politidepartementet
  • Politimyndigheten i det aktuelle området – i tilfelle evakuering
  • Kommunale etater i det aktuelle området – for å sikre verdier
  • Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning
  • Media

Hvor ligger farevarslene?

Alle gyldige farevarsler vises på Yr.

Offentlige brukere har tilgang til visning av farevarsler på Halo-portalen: https://halo.met.no

RSS-feeder for farevarsler i CAP-format er tilgjengelig via https://alert.met.no/ både på norsk og engelsk. Dette gjør det mulig å abonnere på disse farevarslene.

Ekstremvær får navn

Når Meteorologisk institutt varsler ekstremvær, får ekstremværet navn. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og meteorologer, slik at ikke misforståelser oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

Navnelisten er laget i forkant, og navnene brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene. Lista består av gutte- og jentenavn, annet hvert, i alfabetisk rekkefølge.

Vi unngår kongelige navn, navn som forbindes med kjente profiler eller navn med bokstavene æ, ø, å eller navn som begynner på q, w, x, z. Dette er en praksis som er anbefalt fra Verdens Meteorologiorganisasjon.

Se oversikt over alle norske ekstremvær

Bakgrunnen for varsling av ekstremvær

Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i Møre og Romsdal neste dag. Få registrerte dette værvarselet. Der uværet slo til, ble ødeleggelsene store. Både allmennheten og myndighetene var uforberedt til tross for at et riktig værvarsel var sendt ut. Ingen skadeforebyggende tiltak var foretatt og ingen beredskap var satt i gang for raskt å kunne bøte på de store skadene på infrastruktur og bygninger. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Hendelsen viste at gode værvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke var tilstrekkelig til å få samfunnet til å reagere når farlig vær er i vente.

I etterkant av denne nyttårsorkanen ble det utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Kontakt

Spørsmål? Kontakt Gjermund Haugen på 41219887