Vind

Vind over land

Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade. Derfor er det mest relevant å basere vindfarevarslene for landområdene på vindkaststyrken, særlig innover i landet der terrenget fører til store forskjeller på middelvind og kast. Lokalt er det stor usikkerhet i plassering og styrke av vindkast. Mens for et større område er det ofte god sammenheng mellom farevarsel og skadeomfang. Dager før ekstreme vindkast, er det stor usikkerhet i styrken, men usikkerheten minker etter hvert som hendelsen nærmer seg. Naturskadestatistikk tilgjengeliggjøres månedlig

Les mer om farevarsling for vind over land

Vind på hav og langs kyst

Over åpent hav, der luftstrømmen ikke forstyrres av terreng, er middelvinden et godt mål på farenivået. Vinden er mer forutsigbar, selv om det også der kan forekomme kraftige kast i forbindelse med byger og frontpassasjer. For sjøfarende lager vi egne kulingvarsler for kysten når vi venter at vinden kommer opp i minst stiv kuling og stormvarsler for kyst og fiskebanker når vi venter minst liten storm.

Les meir om kuling- og stormvarsel

Styrtregn

Norge opplever stadig oftere styrtregn - det vil si intense regnbyger, ofte med lyn, torden og hagl. Meteorologisk institutt bruker alltid de beste værvarslingsmodellene for å vurdere hvor farlige nedbørmengdene er fra time til time i våre områder. Det er stor usikkerhet i intensitet, varighet og plassering av styrtregn med tilhørende vindkast, lyn og hagl, og i hvilken grad infrastruktur vil tåle styrtregnet. Vannskadestatistikk oppdateres hvert kvartal.

Les mer om varsling av styrtregn

Regn

Et klima i endring fører til stadig mer regn i Norge. Meteorologisk institutt bruker alltid de ferskeste klimastatistikkene og de beste værvarslingsmodellene for å vurdere hvor sjeldne og farlige nedbørmengdene er fra dag til dag i våre områder. Det er begrenset sammenheng mellom sjeldenheten og skadeomfanget, siden også ikke-meteorologiske faktorer spiller en stor rolle. Det eksisterer egne varslingstjenester for flom og jordskred. Vannskadestatistikk oppdateres hvert kvartal.

Les mer om varsling av regn

Lyn

Vi sender ut farevarsel om mye lyn når det er tordenvær som kan ha store konsekvenser.

Les mer om varsling av mye lyn. 

Snøfokk

Vi sender ut farevarsel for snøfokk, basert på forhåndsdefinerte kriterier. Når vi sender ut farevarsel for snø, blir vanskelige kjøreforhold gjerne en av konsekvensane. Det eksisterer en egen varslingstjeneste for snøskred.

Les meir om varsling av snøfokk

Snø

Farevarselet for snø vil ha ulike kriterier ut i fra hvor du holder deg i landet og om du er i lavlandet eller i fjellstrøk. Utsending av farevarselet for snø vil også være konsekvensbasert, der vakthavende meteorolog tar hensyn til flere faktorer. Det er ofte stor usikkerhet i varslet snømengde når nedbørområdet er lite, og mindre usikkerhet når nedbørområdet er omfattende.

Les meir om varsling av snø

Is

Frå 1. november 2019 sender vi ut farevarsel for is, basert på førehandsdefinerte kriterium. Når vi sender ut farevarsel for is, blir vanskelege køyretilhøve gjerne ein av konsekvensane.

Les meir om varsling av is

Vannstand langs kysten og i fjordene

Vasstand langs kysten og i fjordane varierer med astronomisk tidevatn og vêret sin verknad. Astronomisk tidevatn blir berekna av Statens Kartverk. Vêret sin verknad blir berekna av Meteorologisk institutt. For varsel av vasstand, sjå her.

Les mer om varsling av høy vannstand

Skogbrannfare

Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet. Dette er steder hvor vi har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Skogbrannfaren beregnes for et gitt sted, og er derfor ikke alltid representativ for et større omkringliggende område.

Les mer om varsling av skogbrannfare

Hetebølger

Hetebølge er et fenomen med ulike definisjoner fra land til land. Fra juni 2022 overvåker vi norsk hetebølge etter nye kriterier. Her registrerer vi tilfeller av hete der det 5 dager på rad både er høye maksimumstemperatur om dagen og i tillegg varmt om natten, slik at det for mange vil oppleves som for varmt over tid. Merk at det ikke vil sendes farevarsel for norsk hetebølge i 2022, men at dette overvåkes i en testperiode.

Les mer om hetebølger

Polare lavtrykk

Polare lavtrykk er små intense lavtrykk som oppstår i kaldluftsutbrudd over Barentshavet og Norskehavet om vinteren. De gir ofte kuling og storm og brå økninger i vinden. De gir tette snøbyger og snøfokk, og store problemer for landbasert transport, eller med båt eller fly. Som regel er været knyttet til selve lavtrykket kortvarig, men bygeværsituasjonene kan ofte vare i flere dager. Det er relativt stor usikkerhet i intensitet, varighet og plassering av et polart lavtrykk.

Les mer om polare lavtrykk

Ising på skip

Ising på skip tar utgangspunkt i sjøsprøytising som oppstår på skip, når skipet beveger seg mot vind og bølger i lave temperaturer om vinteren. Rask isvekst med påfølgende stor islast fører til redusert stabilitet og i verste fall forlis, og kan derfor være svært farlig for mindre båter. For større båter kan is på redningsutstyr, stiger, gelender og dekk også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Varslene klassifiseres i moderat og sterk ising basert på observert isingshastighet på et bestemt sted på et referanseskip. Vi sender kun ut gule (moderat ising) og oransje (sterk ising) farevarsler når isingen forventes langs kysten eller i utsatte fjordstrøk. Ved høy sannsynlighet klassifiserer vi moderat ising som gul og sterk ising som oransje.

Les mer om ising på skip