N42
Foto: Tone Sundland

Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET

Bli kjent med de ulike værtypene som vi sender ut farevarsler for.

Vind

Vind over land

Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade. Derfor er det mest relevant å basere vindfarevarslene for landområdene på vindkast-styrken, særlig innover i landet der terrenget fører til store forskjeller på middelvind og kast.
Les mer om farevarsler for vind over land

Vind på hav og langs kyst

Over åpent hav, der luftstrømmen ikke forstyrres av terreng, er middelvinden et godt mål på farenivået. Vinden er mer forutsigbar, selv om det også der kan forekomme kraftige kast i forbindelse med byger og frontpassasjer. For sjøfarende lages det egne kulingvarsler for kysten når vinden ventes opp i minst stiv kuling og stormvarsler for kyst og fiskebanker når det ventes minst liten storm.
Les mer om kuling og stormvarsel

Regn

Et klima i endring fører til stadig mer nedbør i Norge, både med kort (1-24t) og lengre varighet (1-3 døgn). Meteorologisk institutt bruker alltid de ferskeste klimastatistikkene og de beste værvarslingsmodellene for å vurdere hvor sjeldent og farlig nedbørmengdene er fra dag til dag i våre områder.
Les mer om varsling av regn og styrtregn

Vannstand

Vannstand langs kysten og i fjordane varierer med astronomisk tidevann og værets virkning. Astronomisk tidevann beregnes av Statens Kartverk. Værets virkning beregnes av Meteorologisk institutt. For vannstandsvarsel se her.
Les mer om varsling av høy vannstand

Skogbrannfare

Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet. Dette er steder hvor vi har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Skogbrannfaren beregnes for et gitt sted, og er derfor ikke alltid representativ for et større omkringliggende område.
Les mer om varsling av skogbrannfare

Vanskelige kjøreforhold

Vanskelige kjøreforhold kan være en konsekvens av frysende nedbør, snøfokk, stort snøfall, nullføre, overvann, is, e.l. Vanskelige kjøreforhold kan innebære relativt stor fare både for liv og verdier, men kan i relativt stor grad begrenses med kortsiktige forebyggende tiltak både fra beredskapsetater og sjåfører. Derfor sendes farevarsler om vanskelige kjøreforhold kun ut på laveste farenivå.
Les mer om vanskelige kjøreforhold

Polare lavtrykk

Polare lavtrykk er små intense lavtrykk som oppstår i kaldluftsutbrudd over Barentshavet og Norskehavet om vinteren. De gir ofte kuling og storm og brå økninger i vinden. De gir tette snøbyger og snøfokk, og store problemer for landbasert transport, eller med båt eller fly. Som regel er været knyttet til selve lavtrykket kortvarig, men bygeværssituasjonene kan ofte vare i flere dager.
Les mer om polare lavtrykk

Ising på fartøyer

Ising på fartøyer tar utgangspunkt i sjøsprøytising som oppstår på skip, når skipet beveger seg mot vind og bølger i lave temperaturer om vinteren. Rask isvekst med påfølgende stor islast fører til redusert stabilitet og i verste fall forlis, og kan således være meget farlig for mindre båter. For større båter kan is på redningsutstyr, stiger, gelender og dekk også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Varslene klassifiseres i moderat og sterk ising basert på observert isingshastighet på et bestemt sted på et referanseskip. Det sendes kun ut gule (moderat ising) og oransje (sterk ising) farevarsler når isingen forventes langs kysten eller i utsatte fjordstrøk. Ved høy sannsynlighet klassifiseres moderat ising som gul og sterk ising som oransje.
Les mer om ising på fartøyer