N42
Foto: Tone Sundland

Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET

Bli kjent med de ulike værtypene som vi sender ut farevarsler for.

Vind

Vind over land

Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade. Derfor er det mest relevant å basere vindfarevarslene for landområdene på vindkast-styrken, særlig innover i landet der terrenget fører til store forskjeller på middelvind og kast.
Les mer om farevarsler for vind over land

Vind på hav og langs kyst

Over åpent hav, der luftstrømmen ikke forstyrres av terreng, er middelvinden et godt mål på farenivået. Vinden er mer forutsigbar, selv om det også der kan forekomme kraftige kast i forbindelse med byger og frontpassasjer. For sjøfarende lages det egne kulingvarsler for kysten når vinden ventes opp i minst stiv kuling og stormvarsler for kyst og fiskebanker når det ventes minst liten storm.
Les mer om kuling og stormvarsel

Regn og regnbyger

Et klima i endring fører til stadig mer nedbør i Norge, både med kort (1-24t) og lengre varighet (1-3 døgn). Meteorologisk institutt bruker alltid de ferskeste klimastatistikkene og de beste værvarslingsmodellene for å vurdere hvor sjeldent og farlig nedbørmengdene er fra dag til dag i våre områder.
Les mer om varsling av regn og styrtregn

Snøfokk

Frå 1. november 2019 sender vi ut farevarsel for snøfokk, basert på førehandsdefinerte kriterium. Når vi sender ut farevarsel for snø, blir vanskelege køyretilhøve gjerne ein av konsekvensane.
Les meir om varsling av snøfokk

Snø

Farevarselet for snø vil ha ulike kriterium ut i frå kvar du held deg i landet og om du er i låglandet eller i fjellstrok. Utsending av farevarselet for snø vil også vere konsekvensbasert, der vakthavande meteorolog tek omsyn til fleire faktorar.
Les meir om varsling av snø

Is

Frå 1. november 2019 sender vi ut farevarsel for is, basert på førehandsdefinerte kriterium. Når vi sender ut farevarsel for is, blir vanskelege køyretilhøve gjerne ein av konsekvensane.
Les meir om varsling av is

Vannstand langs kysten og i fjordene

Vannstand langs kysten og i fjordane varierer med astronomisk tidevann og værets virkning. Astronomisk tidevann beregnes av Statens Kartverk. Værets virkning beregnes av Meteorologisk institutt. For vannstandsvarsel se her.
Les mer om varsling av høy vannstand

Skogbrannfare

Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet. Dette er steder hvor vi har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Skogbrannfaren beregnes for et gitt sted, og er derfor ikke alltid representativ for et større omkringliggende område.
Les mer om varsling av skogbrannfare

Polare lavtrykk

Polare lavtrykk er små intense lavtrykk som oppstår i kaldluftsutbrudd over Barentshavet og Norskehavet om vinteren. De gir ofte kuling og storm og brå økninger i vinden. De gir tette snøbyger og snøfokk, og store problemer for landbasert transport, eller med båt eller fly. Som regel er været knyttet til selve lavtrykket kortvarig, men bygeværssituasjonene kan ofte vare i flere dager.
Les mer om polare lavtrykk

Ising på skip

Ising på skip tar utgangspunkt i sjøsprøytising som oppstår på skip, når skipet beveger seg mot vind og bølger i lave temperaturer om vinteren. Rask isvekst med påfølgende stor islast fører til redusert stabilitet og i verste fall forlis, og kan således være meget farlig for mindre båter. For større båter kan is på redningsutstyr, stiger, gelender og dekk også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Varslene klassifiseres i moderat og sterk ising basert på observert isingshastighet på et bestemt sted på et referanseskip. Det sendes kun ut gule (moderat ising) og oransje (sterk ising) farevarsler når isingen forventes langs kysten eller i utsatte fjordstrøk. Ved høy sannsynlighet klassifiseres moderat ising som gul og sterk ising som oransje.
Les mer om ising på skip