26. desember FOTO Bjørn Kollen
Stormen Berit, november 2011. Foto: Bjørn Kollen

Faregradering i farger

Meteorologisk institutt skal bidra til at samfunnet får bedre mulighet til å sikre liv og verdier, og begrense skadeomfang ved farlige værforhold. Gjennom varsling skal vi skape entydig og sikker kommunikasjon mellom MET og etater som har ansvar eller berøres i beredskapssituasjoner, og mot næringsliv og allmennheten.

Farevarslene er fra mai 2018 produsert og gradert i henhold til standarden Common Alerting Protocol (CAP). Dette er en internasjonal standard som benyttes til mange typer farevarsler, og er mye i bruk ved varsling av naturfarer også ellers i verden. Tabellen nedenfor viser hvilke tre typer farevarsler MET utsteder og hvilke ulike benevnelser disse varslene har:

Farge

Respons

Type situasjon

Betegnelse

   

Gul

Vær oppmerksom

Utfordrende

Gult nivå

   

Oransje

Vær forberedt

Alvorlig

Oransje nivå

   

Rød

Sikre verdiene

Ekstrem

Rødt nivå

 

Eksempler på bruk av “Respons”

Vær oppmerksom på muligheten for svært kraftige regnbyger på gult nivå.
Vær forberedt på svært kraftige regnbyger på oransje nivå.
Sikre verdiene dine, vi venter ekstrem nedbør på rødt nivå.

Gult farevarsel

Gult farevarsel kan sendes for mange ulike værsituasjoner. Det vil utstedes når vi forventer mindre konsekvenser. De fleste vil kunne fortsette med sine daglige gjøremål, men de som planlegger å ferdes i berørte områder, bør være oppmerksomme og vurdere aktiviteten en ekstra gang. For eksempel kan det bli lokale strømbrudd, forsinkelser i trafikken, og vind kan gjøre det farlig å ferdes i fjellet. Andre ganger vil gult farevarsel utstedes når vi forventer større konsekvenser for langt flere mennesker, men er usikre på om det faktisk inntreffer. Det er derfor viktig at du leser innholdet i farevarselet for å kunne vurdere hvilke konsekvenser det vil ha for deg.   

Oransje farevarsel

Vi utsteder oransje farevarsel når vi venter at konsekvensene blir omfattende for mange mennesker. Det vil være en reell fare for at liv og verdier kan gå tapt, at veier kan bli stengt og og avganger med båt, fly og annen transport bli kansellert. Du må være forberedt på alvorlige konsekvenser, og bør vurdere om det er forsvarlig å utføre planlagt aktivitet i områdene som er berørt av oransje farevarsel. Du oppfordres i alle tilfeller å utføre tiltak som kan begrense skadeomfanget. Vi kan også utstede oransje farevarsel dersom konsekvensene kan bli ekstreme, men usikkerheten er litt for stor til at vi vil utstede rødt farevarsel. Nærliggende områder vil ofte få gult farevarsel.

Rødt farevarsel

Vi utsteder rødt farevarsel når vi forventer ekstreme konsekvenser som følge av været. Det vil være stor fare for at liv går tapt, og at det blir store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur. Myndigheter og sivile i berørte områder oppfordres til å utføre tiltak som bidrar til å sikre liv og begrense skadeomfanget. Folk flest oppfordres til å minimere ferdsel i berørte områder. Røde farevarsler kan utstedes for mindre områder uten at værsituasjonen får ekstremværnavn.

Farevarsel og sannsynlighet

Farevarslene inneholder eksplisitt informasjon om faregraden (severity), det vil si hvor voldsomt været vil bli etter kriterier i beredskapsplanen. Farevarslene vil også inneholde informasjon om sannsynligheten (certainty) for at farevarselet vil inntreffe, eventuelt at uværet pågår. Det er viktig å være klar over at selv lite sannsynlige hendelser kan inntreffe.

Et farevarsel kan oppgraderes eller nedgraderes ved at faregraden og/eller sannsynligheten endres. I tabellen nedenfor ser vi hvordan kombinasjonen av faregrad og sannsynlighet (severity og certainty i CAP) ligger til grunn for farevarslene som utstedes:

Sannsynlighet (certainty) / 
Faregrad (severity)

Utfordrende 
(moderate)

Alvorlig
(severe)

Ekstrem
(extreme)

Observert (100%)
(observed)

Sannsynlig (> ~50%)
(Likely)

Mulig (< ~50%)
(possible)

Lite sannsynlig (~0%)
(unlikely)

 Som eksempel kan et oransje farevarsel bli utstedt både fordi

  • varselet overstiger kriterier for ekstreme konsekvenser, men har lavere sannsynlighet enn 50 prosent for å inntreffe. Dette tilsvarer et verst tenkelig scenario.
  • varselet overstiger kriterier for alvorlige konsekvenser og har stor sannsynlighet for å inntreffe (større enn 50 prosent, eller observert). Dette tilsvarer et mest sannsynlig scenario.

For å øke forståelsen av farevarslene, er det i CAP også gitt en beskrivelse av vanlige konsekvenser av været. I tillegg følger det ofte en illustrasjon med farevarselet. For de ulike farenivåene er følgende beskrivelse av skadetyper og fare for liv og verdier definert:

Severity (faregrad)

Moderate

(utfordrende)

Severe

(alvorlig)

Extreme

(ekstrem)

Skadetyper

Utsatte objekter

Generelle skader

Voldsomme skader

Fare for liv eller verdier

Mulig

Betydelig

Ekstraordinær

 For mer informasjon om vårt CAP-format, se MET-report 20-2017 (PDF).

Eksempler på betegnelser for farevarsler:

  • "Mye regn, gult nivå"
  • "Mulighet for svært kraftige regnbyger, gult nivå"
  • "Mulighet for ekstremt høy vannstand, oransje nivå"
  • "Svært kraftig vind, oransje nivå"

Farevarsler sendes vanligvis 0-2 dager før vi venter at det farlige været inntreffer, og aldri tidligere enn 5 dager før.

Det totale antallet farevarsler for hvert sted er ventet å holde seg omtrent som tidligere, selv om grensene blir hevet. Grunnen til dette er at det er lagt opp til å kunne sende farevarsler for mindre områder. Den tidligere normen med å bruke fylkesgrenser har vist seg å være for upraktisk og krevende å følge. Det vil være mulig at deler av et fylke har rødt farenivå samtidig med at andre deler ikke har noen farevarsler ute. Dette vil skille seg fra tidligere praksis, da alle kommunene i et fylke måtte ha økt beredskap ved ekstremvær. For at en hendelse skal få tildelt et navn, må området med rødt farevarsel ha en viss størrelse, f.eks fylke, eller en vesentlig del av et fylke.

Les også: Hva er et ekstremværvarsel?