Faregradering i farger

Farevarslene er fra mai 2018 produsert og gradert i henhold til den internasjonale standarden CAP (Common Alerting Protocol). Standarden benyttes til varsling av naturfarer. Tabellen viser hvilke tre typer farevarsler MET utsteder og hvilke ulike benevnelser disse varslene har:

Farge	Respons	Type situasjon	Betegnelse
	Vær oppmerksom	Utfordrende	Gult nivå
	Vær forberedt	Alvorlig	Oransje nivå
	Sikre verdiene	Ekstrem	Rødt nivå

Tabellen viser at gul farge betyr vær oppmerksom, værsituasjonen er utfordrende og det sendes ut gult farevarsel. Oransje farge betyr vær forberedt, værsituasjonen er alvorlig og det sendes ut oransje farevarsel og rød farge betyr sikre verdiene dine, værsituasjonen blir ekstrem og det sendes ut ekstremværvarsel. 

Eksempler på bruk av "Respons" i de ulike benevnelsene

“Vær oppmerksom på at det kan komme svært kraftige regnbyger på gult nivå.”
Vær forberedt på svært kraftige regnbyger på oransje nivå.
Sikre verdiene dine, vi venter ekstrem nedbør på rødt nivå.

Gult farevarsel

Gult farevarsel kan sendes for mange ulike værsituasjoner, når vi forventer at konsekvensene er forholdsvis små. De fleste vil kunne fortsette med sine daglige gjøremål, men de som planlegger å ferdes i berørte områder, bør være oppmerksomme og vurdere aktiviteten en ekstra gang. For eksempel kan det bli lokale strømbrudd, forsinkelser i trafikken, og vind kan gjøre det farlig å ferdes i fjellet. Andre ganger utsteder vi gult farevarsel når vi forventer større konsekvenser for langt flere mennesker, men er usikre på om været faktisk inntreffer. Det er derfor viktig at du leser innholdet i farevarselet for å kunne vurdere hvilke konsekvenser det vil ha for deg. Værsensitiv aktivitet krever overvåking av vær og værvarsel, også når det ikke er utstedt farevarsel. Farevarselene evalueres ukentlig og årlig. 

Oransje farevarsel

Vi utsteder oransje farevarsel når vi venter at konsekvensene blir omfattende for mange mennesker. Det vil være en reell fare for at liv og verdier kan gå tapt, at veier kan bli stengt og at avganger med båt, fly og annen transport bli kansellert. Du må være forberedt på alvorlige konsekvenser, og bør vurdere om det er forsvarlig å utføre planlagt aktivitet i områdene som er berørt av oransje farevarsel. Du bør i alle tilfeller utføre tiltak som kan begrense skadeomfanget. Vi kan også utstede oransje farevarsel dersom konsekvensene kan bli ekstreme, men usikkerheten er litt for stor til at vi vil utstede rødt farevarsel. Nærliggende områder vil ofte få gult farevarsel. 

I ukene etter hendelsen evaluerer vi farevarslene og publisererer en rapport når evalueringen er ferdig. Eventuelle sjeldne værobservasjoner må kvalitetssikres før de regnes som offisielle, noe som kan ta noen dager. Inntil da regnes observasjonene som foreløpige.

Rødt farevarsel

Vi utsteder rødt farevarsel når vi forventer ekstreme konsekvenser som følge av været. Det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur. Myndigheter og sivile i berørte områder bør utføre tiltak som bidrar til å sikre liv og begrense skadeomfanget. Folk flest bør minimere ferdsel i berørte områder. Noen røde farevarsler får ekstremværnavn, men gjelder varselet et mindre område, får varselet som regel ikke navn. For at en hendelse skal få tildelt et navn, må området med rødt gjelde et betydelig landområde (landsdel/fylke/vesentlig del av fylke). 

I ukene etter hendelsen evaluerer vi farevarslene og publiserer en rapport når evalueringen er ferdig.

Råd til beredskapsaktører om forebygging

1. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser som inkluderer relevante scenarier
2. Kunnskap om naturfare tilgrensende kommunen
3. Etablere beredskaps- og krisehåndteringsplaner på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen
4. Motta og forstå farevarslene, og holde seg oppdatert om eventuelle endringer kl 13 (samt 06 og 18 ved rødt nivå). Se Hvor finner du farevarslene
5. Samle/registrere informasjon for å bidra til bedre farevarsling og til risiko- og sårbarhetsvurdering
6. Implementere nødvendige midlertidige tiltak etter utstedt farevarsel
7. Oppdatere beredskaps- og krisehåndteringsplaner og sjekke om håndtering av farevarsel er inkludert i planene

De farevarslene vil være mest effektive om det på forhånd er definert hvordan bered­ska­pen skal økes med økende varslingsnivå, såkalt trinnvis beredskap.  Videre bør det konkretiseres hvilke tiltak som skal iverksettes i de ulike situasjonene.

Farevarsel og sannsynlighet

Farevarslene inneholder eksplisitt informasjon om farenivået, det vil si hvor voldsomt været vil bli etter kriterier i beredskapsplanen. Farevarslene vil også inneholde informasjon om sannsynligheten for at farevarselet vil inntreffe, eventuelt at uværet pågår. Det er viktig å være klar over at selv lite sannsynlige hendelser kan inntreffe.

Et farevarsel kan oppgraderes eller nedgraderes ved at farenivået og/eller sannsynligheten endres. I tabellen nedenfor ser vi hvordan kombinasjonen av farenivå og sannsynlighet ligger til grunn for farevarslene som utstedes:

Sannsynlighet  /  Farenivå	Moderat	Stor	Ekstrem
Observert (100%)
Sannsynlig (> ~50%)
Mulig (35/40% - 50%)
Usannsynlig (<35%)

 Som eksempel kan et oransje farevarsel bli utstedt både fordi

• varselet overstiger kriterier for ekstreme konsekvenser, men har lavere sannsynlighet enn 50 prosent for å inntreffe. Dette tilsvarer et verst tenkelig scenario.
• varselet overstiger kriterier for alvorlige konsekvenser og har stor sannsynlighet for å inntreffe (større enn 50 prosent, eller observert). Dette tilsvarer et mest sannsynlig scenario.

For å øke forståelsen av farevarslene, er det i CAP (Common Alerting Protocol) også gitt en beskrivelse av vanlige konsekvenser av været. I tillegg følger det ofte en illustrasjon med farevarselet. For de ulike farenivåene er følgende beskrivelse av skadetyper og fare for liv og verdier definert:

For mer informasjon om vårt CAP-format, se denne MET rapport 17-2017 (PDF).

Eksempler på betegnelser for farevarsler:

• "Mye regn, gult nivå"
• "Mulighet for svært kraftige regnbyger, gult nivå"
• "Mulighet for ekstremt høy vannstand, oransje nivå"
• "Svært kraftig vind, oransje nivå"

Farevarsler sendes vanligvis null til to dager før vi venter at det farlige været inntreffer, og aldri tidligere enn fem dager før.

Det er ikke noe fastsatt krav til områdestørrelse for farevarsel på gult og oransje nivå, men det vil gjøres en vurdering av hvor stort område og hvor mange mennesker som potensielt blir berørt før man eventuelt utsteder farevarsel.

For at en hendelse skal få tildelt et navn, må området med rødt farevarsel ha en viss størrelse, for eksempel for eksempel et helt fylke, eller en vesentlig del av et fylke. Den tidligere normen med å bruke fylkesgrenser har vist seg å være for upraktisk og krevende å følge. Det vil være mulig at deler av et fylke har rødt farenivå samtidig med at andre deler ikke har noen farevarsler ute. Dette vil skille seg fra tidligere praksis, da alle kommunene i et fylke måtte ha økt beredskap ved ekstremvær. 

Les også: Hva er et ekstremværvarsel?

Artikkelen ble sist oppdatert 20. juni 2023.