N42
En regnværsdag i Stavanger. Foto: Tone Sundland

Regn og regnbyger

Frå 1.juni 2018 tok MET i bruk fleire verktøy for å varsle nedbør på fleire tidsskalaer (1, 3, 6, og 12 timars nedbør, samt 1, 2 og 3 døgns nedbør) og fleire nivå av varsemd (gult, oransje og raudt). Graden av varsemd samsvarar med eit farenivå med høgt sannsyn, der fargane skildrar ein utfordrande (gult), alvorleg (oransje) og ekstrem (raudt) situasjon.

 

Tidsperiode nedbør

Aktsomhetsnivå

1 time

gult/oransje

3 timar

gult/oransje

6 timar

gult/oransje/raudt

12 timar

gult/oransje/raudt

1 døgn

gult/oransje/raudt

2 døgn/3 døgn

gult/oransje (óg raudt i Longyearbyen)

Tabellen syner dei ulike farenivåa ein kan sende for kvar varigheit.

  • Det blir ikkje sendt ut ekstremvervarsel for nedbør med varigheit mindre enn 6 timar.
  • Det er heller ikkje lagt opp til at ein sender ut varsel om ekstremver for akkumulert nedbørmengd over 2-3 døgn (utenom Longyearbyen), dei mest alvorlege konsekvensane blir då dekka av flaum- og jordskredvarsel fra NVE.
  • For Longyearbyen blir det kun sendt farevarsel på grunnlag av kriterier for 12t el. meir.

Farevarslane skiljer mellom “Styrtregn” og “Regn” ettersom dette har mykje å seie for usikkerheita til prognosane og dei tilhøyrande skadeutfordringane.

Styrtregn

Styrtregn (konvektiv nedbør) er kraftig regn med kort varigheit, ofte omtalt som bygever i tekstvarsel frå meteorologen. I bygever kan det vere tørt ein stad, medan regnet høljar ned like i nærleiken.

Kraftig nedbør med kort varigheit er som oftast observert om (sein)sommaren over innlandet, medan det er vanleg i kyststroka året rundt.

Nedbøren i bygene blir som oftast danna i skyer som er høgre enn 2000 m, og er lite påvirka av fjell.

Regn

I forbindelse med frontar har vi regn (stratiform nedbør). Frontnedbør strekk seg over store områder, og gjev jevnt med nedbør. Men grunna kompleks topografi i Norge vil det likevel vere ein del skilnad i nedbørmengd. Nedbøren vil auke med høgda, ettersom nedbøren blir laga i skyprosessar som skjer under 2500 m og er påverka av fjell. Den mest kraftige nedbøren kjem oppstrøms på lo-sida av fjellet, medan le-sida (nedstrøms) har tørre tilhøve. I Sør-Norge er det vanleg ved vestaver å tenke Vestlandet som oppstrøms, medan Austlandet ligg på den tørre le-sida (nedstrøms).

Styrken på pålandsvinden er med på å bestemme kvar det fell mest nedbør på Vestlandet og oppstrøms andre stader i landet. Er pålandsvinden svak, fell mesteparten av nedbøren i ytre strok. Er pålandsvinden sterk, fell meir nedbør meir oppstrøms (indre strok). Derfor er det ofte slik at når det kjem mest nedbør i indre strok, bles det storm på kysten ved stratiforme nedbørepisodar.

Stratiform nedbør opptrer over heile landet året rundt, men er hyppigast om hausten.

Vinter vs. sommar

Kald luft innheld langt mindre vanndamp enn varm luft. Fell nedbøren som snø er konsekvensane mest knytta til vanskelege køyretilhøve, auka snøskredfare og trefall over - eller islast på kraftledningar.

Om vinteren er kyststroka mest utsatt for nedbør definert som “Styrtregn”. Det er uvanleg med styrtregn over innlandet på denne årstida. Styrtregn i kyststroka har som regel få skadeutfordringar og små konsekvensar som følgje av små vassdrag og kort veg til sjø. Dette gjeld både sommer og vinter.

Om vinteren kan konsekvensane av nedbør definert som “Regn” potensielt vere større. Her vil faktorar som tele i jorda, temperatur, istilhøve i vassdrag/terreng og snømengd spele inn i vurderinga av eit eventuelt farevarsel for nedbør. For eksempel kan “Regn” i kombinasjon med snøsmelting og tele i jorda gjere at farevarsel for nedbør bli sendt ut på lågare kriterier enn det som hadde vore vanleg på andre tider av året.

Nedbørverdiar for gult, oransje og rødt

Figurane under syner omtrent kva kvart farenivå tilsvarer i mm nedbør ulike steder i landet. Gul, oransje og rød ved høy sannsynlighet svarar til omlag 5, 10 og 25 års returverdiar.

Farevarsla skal vere baseret på antatt skadeomfang, dvs. at ei analyse av verutvikling, demografi, infrastruktur og jordsmonn også skal vere med i vurderinga.

1-timesnedbør

1-times-nedbør


3-timarsnedbør

tre-timers-nedbør

6-timarsnedbør

sekstimersnedbør

 

 

12-timarsnedbør

tolvtimarsnedbør

Figuren viser gult, oransje og rødt nivå på 12t-nedbør for fastlandet ved høy sannsynlighet.

Tilsvarende for Longyearbyen:

Gult:
Desember-juli 15+/-5 mm, august-november 20+/-5 mm

Oransje:
Desember-juli 20+/-5 mm, august-november 25+/-5 mm

Raudt:
Desember-juli 25+/-5 mm, august-november 30+/-5 mm

24-timarsnedbør

24-timarsnedbør

Figuren viser gult, oransje og rødt nivå på 24t-nedbør for fastlandet ved høy sannsynlighet.

Tilsvarende for Longyearbyen:

Gult:
Desember-juli 20+/-5 mm, august-november 25+/-5 mm

Oransje:
Desember-juli 25+/-5 mm, august-november 30+/-5 mm

Raudt:
Desember-juli 30+/-5 mm, august-november 35+/-5 mm

2-3 døgns nedbør

Når ein har mykje nedbør over 2-3 døgn er dialogen mellom NVE og MET ekstra tett. Ved slike nedbørepisodar er det vanleg at dei større vassdraga vil nå flaum som tilsvarar raudt farenivå (50-års gjentaksintervall) hos NVE og jordskredfaren er ofte skummel.

Dei høgste 2- og 3-døgns verdiane finn vi på Vestlandet sør for Stad, ved  nedbørområda Ålfoten, HAFS-regionen, Stølsheimen, Kvamskogen, Folgefonna og Ryfylke. Ved Svartisen i Nordland er det og høge verdiar.

to-til-tre-døgn-nedbør