2580485316_c6f04b497d_o-1
Fra skogbrannen i Froland i 2008. Foto: Eystein Roll Aarseth

Varsel om skogbrannfare

Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet. Dette er steder hvor vi har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Skogbrannfaren beregnes for et gitt sted, og er derfor ikke alltid representativ for et større omkringliggende område.

Se skogbrannfareindeks.

Skogbrannfarevarsel som en del av Meteorologisk institutts farevarsler

Meteorologisk institutt samordner alle farevarslene som vi utsteder og det fører til en justering av fargeskalaen i skogbrannfarevarselet f.o.m. 1. juni 2018. Den viktigste endringen er at vi nå vil ha oransje som høyeste farenivå, som enkelt forklart tilsvarer ‘meget stor skogbrannfare’. Gult vil heretter dekke nest øverste farenivå, ‘betydelig skogbrannfare’. Det vil være for disse to farenivåene Meteorologisk institutt aktivt utsteder farevarsler.

Skogbrannfare om våren

Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. En uke med tørt vær etter snøsmelting er tilstrekkelig til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare.

Skogbrannfareindeksen er justert slik at den skal prøve å ivareta dette. Vi bruker en vegetasjonsfaktor som endres fram til vegetasjonen er fullt utviklet på sen vår/forsommer.

Frisk vegetasjon er naturlig fuktig og det må en lengre tørkeperiode til for at vi skal få betydelig skogbrannfare. Mens det tar bare en uke med tørt vær for å få betydelig gress- og lyngbrannfare om våren, må det være tørt i omkring tre uker før det blir betydelig skogbrannfare om sommeren.

Regn eneste redning

Uten nedbør vil skogbrannfaren øke, men så fort det kommer regn blir skogbrannfaren redusert. Regn er også den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Luftas tørrhetsgrad, som beregnes ut ifra lufttemperaturen og luftfuktigheten, spiller en rolle for skogbrannfaren. Den legger premissene på hvor fort skog og vegetasjon tørker ut.

Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet jo raskere går denne prosessen.

Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Så lenge vi ikke har nedbør, vil det alltid være en uttørking av omgivelsene. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt.

Sesongen for skogbrannfare

Perioden hvor skogbrannfaren tradisjonelt er størst er fra 1. april til 1. september. Da blir skogbrannfaren spesielt overvåket. Før 1. april er det som regel snø og/eller kulde og etter 1. september blir det generelt fuktigere og kjøligere. Men skogbrannfareindeksen beregnes hele året.

Dersom det er varslet betydelig eller meget stor skogbrannfare, må man være svært forsiktig med åpen ild.

Husk at det er et generelt forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september.

Skogbrann oppstår som regel ved menneskelig aktivitet, men kan også oppstå ved lynnedslag.

Skogbrannfare utenom sesongen

Høsten er vanligvis en våt periode, men skulle det være langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også. Om vinteren er det særlig fravær av snø som kan gi brannfare, og da primært gress- og lyngbrannfare. Vegetasjonen har da visnet og er lett antennelig i tørt vær. Skogbrannfareindeksen klarer ikke å ivareta dette på en god måte.

Utfordringer med skogbrannfareindeksen

Skogbrannfareindeksen beregnes for et gitt sted og er derfor ikke alltid representativ for et større omkringliggende område. Nedbørmengden om sommeren kan ofte variere mye fra sted til sted p.g.a. bygeaktivitet. Dessuten har terrenget og vegetasjonen stor betydning for skogbrannfaren lokalt.

Som med værvarsler generelt er også skogbrannfareindeksen avhengig av et godt utgangspunkt. Skulle det være utfall av observasjoner eller feil i disse så kan indeksen bli misvisende, men dette overvåkes i stor grad og grep blir forsøkt tatt for å minimere dette.