See English below. 

Kriterier for farevarsel om skogbrann

Farenivå	Moderat	Stor
Sannsynlig aktsomhetsnivå
Benevnelse	Skogbrannfare	Stor skogbrannfare

Rundt hundre farevarsel i året

Hvor ofte vi sender ut farevarsler om skogbrannfare varierer fra år til år, men som regel er det snakk om rundt hundre farevarsel i året. 

Av disse er 0 til 30 på oransje nivå, avhengig av hvor tørt det er i sommerhalvåret. Som regel sender vi ut 10 til 20 oransje farevarsel i året.

Meteorologisk institutt sender som regel farevarsel om skogbrannfare når skogbrannfareindeksen er oransje eller rød, men det er en helhetsvurdering hvor indeksen er ett hjelpemiddel.

Skogbrannindeksen som hjelpemiddel

NB: Skogbrannindeksen er ikke det samme som farevarselet.

Skogbrannindeksen er et nyttig hjelpemiddel når vi skal vurdere behovet for å sende ut farevarsel. I tillegg følger vi med på hvor det er tørt og snøfritt, og vi kontakter brannvesenet lokalt for å få informasjon om lokale forhold.

Farevarsler og advarsler fra lokale myndigheter vil alltid overstyre indeksen, og de faktiske forholdene kan være mer utfordrende enn indeksen viser.

Fargekodene i skogbrannindeksen følger en internasjonal skala. Vi har for eksempel samme fargekoder som Sverige, som vi deler grense med.

Økende vind gir raskere uttørking av vegetasjonen og er derfor viktig for skogbrannindeksen. Vind brukes også til å angi spredningsfare, og det kan derfor være store variasjoner i skogbrannfareindeksen fra dag til dag.

Sesongen varer hele året

Hovedsesongen for skogbrann er vår og sommer, og det er mer om våren enn om sommeren. April er den måneden i året hvor det brenner mest, med unntak av Troms og Finnmark som har en lang vinter. Fra Nordland og sørover er det flere vårbranner enn sommerbranner i gjennomsnitt.

Selv om bålforbudet gjelder fra 15. april til 15. september, kan skogbrann oppstå hele året. Sist vinter var det for eksempel flere branner i Rogaland og Vestland fylker i januar. Det er typisk vissent gress som ikke er dekket av snø som brenner fra høsten av og utover vinteren.

Med snøfrie vintre kan vi ha like stor gress- og lyngbrannfare om vinteren som om våren. Høsten er vanligvis våt, men ved langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også.

Hva som utløser skogbrann

Generelt utløses skogbrann av 10 prosent naturlig og 90 prosent menneskelig aktivitet. Det er for det meste lyn som utgjør de 10 prosentene, og fordelingen gjelder året samlet. 

Om vinteren er det lite lynaktivitet, så andelen skogbranner som startes av mennesker er langt høyere da.

Som regel er det gress og lyng som brenner, også i skogen, men er det tørt lenge nok kan også trærne brenne. Det skal bare noen dager til med tørt vær etter snøsmelting før det kan bli stor gress- og lyngbrannfare.

Regn er det eneste som reduserer skogbrannfaren

Uten nedbør vil skog og vegetasjon begynne å tørke. Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet, jo raskere går denne prosessen. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt. Blir det tørt nok, kan vegetasjonen antennes. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Wildfire

Wildfire hazard warnings are issued at yellow and orange levels when it has been dry for an extended period.

Criteria for Wildfire Hazard Warnings

Danger level	Moderate	Severe
Probable Level of Caution
Designation	Wildfire hazard	Severe wildfire hazard

Around a hundred hazard warnings per year  

The frequency of issuing wildfire hazard warnings varies from year to year, but typically involves around a hundred warnings annually.  

Of these, 0 to 30 are at the orange level, depending on how dry it is during the summer months. We usually issue 10 to 20 orange hazard warnings per year.  

The Norwegian Meteorological Institute generally issues wildfire hazard warnings when the wildfire hazard index is orange or red, but it is a comprehensive assessment where the index is one tool.  

Wildfire index as a tool  

Note: The wildfire index is not the same as the hazard warning.  

The wildfire index is a useful tool when evaluating the need to issue a hazard warning. Additionally, we monitor where it is dry and snow-free, and we contact the local fire department for information on local conditions.  

Hazard warnings and alerts from local authorities will always override the index, and actual conditions may be more challenging than the index indicates.  

The color codes in the wildfire index follow an international scale. For example, we have the same color codes as Sweden, with whom we share a border.  

Increasing wind speeds up the drying of vegetation and is therefore important for the wildfire index. Wind is also used to indicate the risk of spreading, which can lead to significant variations in the wildfire index from day to day.  

The wildfire season lasts all year  

The main season for wildfires is spring and summer, with more fires in spring than in summer. April is the month with the most fires, except in Troms and Finnmark, which have a long winter. From Nordland and southwards, there are more spring fires than summer fires on average.  

Although the ban on open fires is in effect from April 15 to September 15, wildfires can occur year-round. Last winter, for example, there were several fires in Rogaland and Vestland counties in January. Typically, it is withered grass not covered by snow that burns from autumn through winter.  

With snow-free winters, grass and heather fire risks can be as high in winter as in spring. Autumn is usually wet, but prolonged drought can lead to wildfire risks in this season as well.  

What triggers wildfires  

Generally, wildfires are triggered by 10% natural and 90% human activity. Lightning strikes accounts for most of the 10%, and this distribution applies to the year as a whole. 

During winter, there is less lightning activity, so the proportion of wildfires started by humans is much higher.  

Grass and heather are usually what burns, even in forests, but if it remains dry long enough, trees can also catch fire. It only takes a few days of dry weather after snowmelt for there to be a significant grass and heather fire risk.  

Rain is the only factor that reduces wildfire risk  

Without precipitation, forests and vegetation begin to dry out. The higher the temperature and the lower the humidity, the faster this process occurs. It only slows down if it's humid and cold. If it gets dry enough, vegetation can ignite. Rain is the only factor that reduces wildfire risk.