Skogbrannfare
Skogbrannfareindeksen for Norge er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), men tilpasset til norske forhold. Denne måten å varsle skogbrann på startet vi med i juni 2021.
Sentrale værparametre er lufttemperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. For eksempel kan skogbrannfareindeksen øke enten ved fravær av nedbør eller med økende vind. Tilsvarende minker skogbrannfaren ved mindre vind og ved nedbør.
Faregradering for skogbrannfare
Fargeskalaen følger en “trafikklysmodell”. Ved helt snødekt mark har vi ingen skogbrannfare og bruker hvit farge til dette. Når det ikke er snø på bakken har vi det vi kaller ‘liten fare’. Her har vi valgt å bruke to nyanser av grønt. Ved veldig lav skogbrannfareindeks bruker vi mørkegrønn farge, når indeksen stiger litt mer bruker vi lysegrønn farge. Dette gjør at vi tidlig kan se en utvikling, selv ved lave indekser.
Når skogbrannfareindeksen øker ytterligere bruker vi gul farge, som indikerer “noe fare”. Dette er en tilstand vi kan se en del av såfremt det ikke kommer nedbør ofte. Ved så høy skogbrannfareindeks at vi bruker oransje farge og benevning “fare” er skogbrannfaren vanligvis så høy at det blir sendt ut farevarsel fra Meteorologisk institutt. Her er det en reell fare for at en brann kan bli stor og være vanskelig å håndtere.
For det øverste nivået til skogbrannfareindeksen har vi valgt å bruke to rødfarger med felles benevning “stor fare”. Her er faren ofte overhengende og Meteorologisk institutt utsteder gjerne farevarsel på øverste nivå for skogbrannfare i slike tilfeller. Ved å bruke to farger kan vi se om en allerede utfordrende situasjon kan bli enda verre, ved at det for eksempel begynner å blåse.
Skogbrannfare gjennom året
Perioden hvor skogbrannfaren tradisjonelt har vært størst er om våren og om sommeren. Men med snøfrie vintre kan vi ha like stor gress- og lyngbrannfare om vinteren som om våren. Høsten er vanligvis en våt periode, men skulle det være langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også.
Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. Bare noen dager med tørt vær etter snøsmelting er tilstrekkelig til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. De samme forholdene har vi hvis vinteren er snøfri, noe som mange steder blir mer og mer vanlig fremover.
Skogbrannfareindeksen er justert slik at den skal prøve å ivareta dette. Vi vektlegger for eksempel de delene av indeksen som representerer gress og lyng fram til ny vegetasjonen er utviklet. Frisk vegetasjon er naturlig fuktig og det må en lengre tørkeperiode til for at vi skal få betydelig skogbrannfare. Mens det tar bare noen dager med tørt vær for å få gress- og lyngbrannfare om våren, må det være tørt i noen uker før det blir skogbrannfare om sommeren.
Vind kan spre skogbrann raskere
Vi bruker vind til å beregne uttørking av vegetasjonen. Økende vind gir raskere uttørking. Vind brukes også til å angi spredningsfare. Vi kan derfor ha store variasjoner i skogbrannfareindeksen fra dag til dag, hvis en vindfull dag avløser en dag med lite vind.
Regn er det eneste som reduserer skogbrannfaren
Uten nedbør vil skog og vegetasjon begynne å tørke. Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet jo raskere går denne prosessen. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt. Og blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.
Følg alltid rådene fra lokale myndigheter
Skogbrannfareindeksen er et hjelpemiddel i en totalvurdering av den lokale skogbrannfaren. Farevarsler og advarsler fra lokale myndigheter vil alltid overstyre indeksen og skal tas hensyn til, selv ved lav skogbrannfareindeks. Da er gjerne de faktiske forholdene mer utfordrende enn det skogbrannfareindeksen viser.
Husk at det er et generelt forbud mot å gjøre opp ild i tidsrommet mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.